Hva er den «breken» jeg hører?

Saul fikk nøyaktig beskjed om hva som skulle utføres. «Gå nå avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hva hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.» 1. Sam. 15, 3.

Selv om Saul sparte det beste og nest beste, så satte han likevel frimodig opp et minnesmerke for seg selv på Karmel. Dette viser hvor utrolig fort vi kommer ut av ringheten om oss selv, og vil ha oss et eget navn. Da han senere møtte Samuel, sa han freidig: «Velsignet være du av Herren. Jeg har holdt meg etter Herrens ord.» V. 13. Han visste jo at dette ikke var tilfelle, men likevel ville han prøve å få et godt navn av profeten.

Samuel svarte ham: «Hva er da dette for en breken av småfe som lyder for mine ører, og hva er det for brøl av storfe jeg hører?» V. 14. Da kom Saul med mange typiske bortforklaringer for sin ulydighet mot Gud. Egentlig var det folket sin skyld, og at meningen var å ofre dette til Gud, osv. Saul var kommet ut av den ringheten han var i da han ble salvet til konge, slik at han tillot seg selv å vurdere Guds befaling på sin egen måte.

Historien om Saul må lære oss å vandre i gudsfrykt, og lyde Guds ord nøyaktig. I den nye pakt så dreier det seg om våre indre fiender. I Hebr. 12, 1 står det at vi skal «avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt».

Her ser vi tydelig at all seier og all videre utvikling er umulig uten først å gå denne «lydighetsveien» i eget liv, som Saul ikke tok det nøye med. 1. Sam. 15, 22. Hvis jeg lar bevisste synder leve, så høres det fortsatt lyd av storfe og småfe i mitt liv. Det er mange synder som fortsatt kan «breke», som skulle vært slått med bann én gang for alle. Tenk f.eks. på kjærlighet til penger, mine egoistiske ambisjoner, menneskers ære osv. Dette er synder som tilhører mitt gamle menneske og som øyeblikkelig må nagles til korset med trosnagler.

Akkurat dette kan skje temmelig raskt, akkurat slik Elias Aslaksen skriver i sang nr. 163 i HV: «Nå kan alle synder snart avlegges: en, to, tre og alle andre med. Alltid seier! Alltid seier! Ja, om sådan tro nu alle bed.»

Jeg får da oppleve det som står i Rom. 6, 22: «Men nå, da dere er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har dere deres frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.»