Bite seg i tungen
Å bite seg i tungen, eller å «holde tann for sin tunge» er et kjent uttrykk på mange språk. Folk har lært gjennom århundrene at det finnes situasjoner der det er bedre å være stille enn å snakke ut. Dette har forhindret krangel og konflikter.
«Det som kommer inn i munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.» Matt. 15, 11. Vi kan være stille, holde munnen lukket, og det kan være veldig passende! Men det store spørsmålet er, hvem har lov til å snakke med oss i vårt innerste? Hva skal fylle hjertet vårt?
Jesus lærer oss: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen.» Luk. 6, 45. Det er altså mulig å ha et ondt forråd i sitt indre, med bitre, egoistiske, fiendtlige, nedlatende tanker. Slik ondskap har sin opprinnelse i kjødet med dets lyster og begjæringer. Derfor må tilgangen til det være radikalt lukket! Hvis det ikke skjer, vil et ondt forråd bli skapt i hjertet over tid!
«På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.» Rom. 6, 11. Da opphører også Satans tale i et menneske. Da vil man jage ham fra sitt hjertes dør! Du behøver ikke å høre på ham. Du er kjøpt fri og har fri vilje til å velge hvem som skal få lov til å tale i ditt hjertes innerste!
Å være levende for Gud i Kristus Jesus betyr å høre hans røst, å lytte til ham, å lyde ham og hans ord. Jesus ønsker å tale til oss, med sitt ord, gjennom sin ånd. Det er så godt og nødvendig å lytte. Vær først stille, og lær av ham!
«Hjelp meg på din time bie. Hjelp meg tale, hjelp meg tie», synger vi i vers 3, i HV nr. 333.
Ja, vi må i sannhet lære å være stille, og lære å tale. Måtte vi alle forstå hvor viktige våre ord er, enda mer for dem som står oss nær. Det er en kraft i ordet, fordi det også er en ånd som kommer sammen med våre ord. Måtte vi få nåde til å tale de ord som Mesteren har hjulpet oss med i våre forhold. 2. Kor. 1, 3-5. Videre står det i verset: «… finne trøstens rette ord til en motløs her på jord.»
La oss mer enn noensinne være innstilt på å lære av Kristus, slik at vi kan finne de rette ord for våre medmennesker. Guds levende ord til trøst, oppmuntring, formaning og veiledning! 1. Kor. 14, 3.