Om Herren vil

Om Herren vil

«Og nå, dere som sier: I dag eller i morgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning, dere som ikke vet hva som skal hende i morgen! For hva er deres liv? Dere er jo en røk som viser seg en liten stund og så blir borte! Istedenfor at dere skulle si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint. Men nå roser dere dere i deres overmot. All sådan ros er ond.» Jak. 4, 13-16.

De fleste mennesker er så opptatt av sine egne ideer og planer for sin fremtid at Guds vilje er helt utelukket fra tankene deres. Dette er overmot. Det krever ydmykhet å erkjenne at til tross for min aller beste innsats, er alt som skjer i livet mitt totalt avhengig av Gud og hans vilje.

«Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. Han skal bli som en hjelpeløs mann ...» Jer. 17, 5-6.

Når jeg setter min lit til min egen styrke og mine egne evner, så viker hjertet mitt fra Herren, fra Skaperen som ga meg disse evnene. En slik person tror han kan klare ting på egenhånd og er alltid klar til å ta ære og skryte av suksessen, så lenge ting går bra. Men når det går bedre for noen andre, kan han fort bli misunnelig og bitter.

«Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann ... og ikke holder opp å bære frukt.» Jer. 17, 7-8.

Livets prøvelser og trengsler kommer over alle mennesker, uavhengig av hvem eller hva de tror på. Men den som stoler på Herren og hvis håp Herren er, trenger ikke å frykte. Midt i dagens hete og i tørre år vokser slike, de blomstrer og trives. Mens andre blir engstelige og motløse under presset fra sine jordiske forhold, går deres røtter som stoler på Herren dypere inn i Gud. Deres tillit til Gud blir styrket, og Kristi dyder fortsetter å komme fram og velsigne de rundt dem. Slike vet at alle ting tjener dem til det beste, fordi de elsker Gud og er kalt etter hans råd.

Folk vil så gjerne bestemme sin egen skjebne, og de prøver så godt de kan å etablere en viss trygghet ved sin utdanning, sin økonomi, sin helse, sine forhold til andre osv. De streber for en trygg framtid her på jorden, men de regner ikke med en levende Gud. De tenker ikke på at livet bare er en røk som viser seg en liten stund og så blir borte. I stedet for å finne fred og lykke, blir de oppslukt av verdens bekymring. Selv de som opplever god helse og materiell suksess, bekymrer de seg for at de kan miste det en dag.

«Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det, ... Det er forgjeves at dere står tidlig opp, ... det samme gir han sin venn i søvne.» Salme 127, 1-2.

Jeg vil erkjenne min egen skrøpelighet, bli bevart i ringe tanker om meg selv og sette all min lit til Gud og hans allmektige kraft. 1. Pet. 5, 6-7.