Utdeling av gaver.

Dette uttrykk kjenner vi fra det alminnelige menneskeliv. Men akk! hvor begrenset denne utdeling er. Alminnelige menneskers forråd er meget små, og deres godhet er ennu mindre!

Men hva er frelse? Det er en storstilet utdeling av gode gaver. «All god og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes far,» skriver Jakob. «Så elsket Gud at han gav . . .» «Gud være takk for hans usigelige gave,» skriver Paulus. «Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål . . .» 2. Kor. 9, 8.

Han gir oss syndenes forlatelse, evig liv, den Hellige Ånd, kraft og seier, Åndens fylde, vårt daglige brød, åpenbarelser, lys, fred og glede, kjærlighet, nådegaver osv., osv. i det uendelige, alt det vi trenger. Han gir ikke karrig. Så Guds godhet og frelse er: utdeling av gode gaver.

Hva er så kristendom? Det er å være lik Kristus, å få del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 4. Når Gud da ifølge sin natur driver en storstilet utdeling av gode gaver, og vi har fått del i hans natur, så er det dermed sagt og gitt hva vi driver med, eller hva kristendom er for noe! Det er utdeling av gaver på løpende bånd! Det er å være god — — —

Derfor er uttrykket en «gjerrig» eller «sparsom» eller «dårlig» (ond) kristen en selvmotsigelse. Det finnes ingen gjerrig kristen. Alle kristne er gavmilde. Gjerrige mennesker er så ukristne som de kan få blitt. —

«. . . forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, som skrevet er:

«Han strødde ut, han gav . . .» Les 2. Kor. 9, 7—11. «For etter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift.» Les ettertenksomt 2. Kor. 8, 2—5.

En kristens liv er helt og holdent en strøm av gaver. All deres tjeneste er jo ikke annet enn gaver. De gir Guds ord, ja både åndelig og timelig mat. Derfor skal en tilsynsmann være gjestfri. De har omsorg for sjelene, gi dem tukt og trøst og formaning, oppdragelse, veiledning. Kristendom er å tjene og gi sitt liv og alt hva man har og får.

Just derfor er alt hva vi sier og gjør uten Kristi kjærlighet, eller utenom denne gode ånd og tanke: å gi menneskene hva de trenger og har godt av, helt forkastelig. Alt slikt hører skraphaugen til.

Det eneste rette, det eneste som blir godkjent, det eneste som hører kristendommen til, er å strø ut med godt hjerte — rikelig det som menneskene, det som brødre og søstre, trenger til. Kristendom er god husholdning. — — —

Dersom du ved din tale ikke mener å gi noe godt, da ti stille. Er du ikke i en god ånd, da ti bom stille og foreta deg minst mulig. —

Alle som kaller seg kristne, bør ha dette bestemte skussmål: «han er en god mann», eller: «hun er en god kvinne.»

Hvert ord og hvert skritt bør være en gave, en god gave, og det er det også om vi er i Kristi gode ånd.

Ære være Gud, den usigelig store og gode giver!

Og, ære være alle som er født av ham!

De er også gode givere, hver og en etter sitt mål av nåde og tro og kjærlighet. —