Kristus, førstegrøden av de hensovede

Kristus, førstegrøden av de hensovede.

«Men nu er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.» 1. Kor. 15, 20.

At Jesus er kalt for førstegrøde, er et mektig bevis på at han har fått del i kjød og blod som oss. Dette er en usigelig trøst for oss, og Peter sier at ved Jesu oppstandelse er vi gjenfødt til et levende håp. 1. Pet. 1, 3.

Vi vet at førstegrøden har samme legeme og er av samme sort som den øvrige grøde. Når vi ser på våre forkrenkelige legemer, gir det ikke meget håp om oppstandelse. Men Jesus hadde akkurat den samme forkrenkelige kropp og det samme dødens legeme. Hebr. 2, 14—18. Menneskene var av frykt for døden i trelldom all sin livstid. Jesus måtte selv rope og be med høye skrik og tårer i sine kjøds dager for å bli frelst fra døden. Han skulle bli vår frelses høvding og utfri oss av denne trelldom. Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. På svensk står det at han ble tatt ut av sin angst. Hebr. 5, 7—9.

Jesus måtte gå veien til livet, og den vei har han lært oss mennesker. Han er blitt vår forløper. Hebr. 6, 20. Jesus sier: Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. Matt. 7, 14. Den trange port er å oppgi alt, så vi kan si som Jesus da han trådte inn i verden: Her er jeg, Gud, for å gjøre din vilje. — Akkurat i den samme overgivelse må enhver begynne på veien som fører til livet. Og siden må vi følge Jesus den smale vei som er lydighet. Dette er Jesu fotspor: Ikke min vilje, men din! Den vei fører til livet, det er helt sikkert. Det lykkedes for Jesus, og da han stod opp, fikk vi alle håp. Han var jo etter kjødet kommet av Davids ætt. Det var samme kjød og samme kropp.

Ved ulydighet kom døden inn i verden. Ved lydighet beseiret Jesus døden. Og da han satte seg ved Faderens høyre side, så sendte han Ånden til dem som er ham lydige. Ap. gj. 5, 32. Det var i den Ånd han selv beseiret Davids kjød og menneskeslektens vilje, som var årsak i døden, og i den samme Ånd fremstilte han sitt legeme til å gjøre Guds vilje, og det i en slik troskap at han aldri gjorde synd. Han gikk veien til livet slik at hans legeme ikke så forråtnelse. Og ved denne samme Hellige Ånd er det vi kan få ledelse og kraft til å følge Jesus på veien til livet. Da hører vi Jesus til. Og likeså sikkert som Jesus stod opp som førstegrøde, så kommer vi etter ham i samme avdeling. 1. Kor. 15, 23.

Lovet være Gud som har åpnet våre øyne så vi kan se veien, og som har rørt ved våre hjerter så vi er blitt villige til å gå veien. Lovet være Gud som har tatt oss ut av det religiøse bedraget at Jesus har gått veien i vårt sted, både fordi vi ikke kunne eller kan komme til å gå den. Så skulle Jesus være forløper uten at noen kommer etter? Så skulle han innvie denne veien uten at noen skulle gå på den? Hebr. 10, 20. Det er en forferdelig masse mennesker som er fortrollet av skjøgen, så de ingen tro har til å følge Jesus. Alle disse er fiender av Kristi kors — ikke av at Jesus døde på Golgata — men av det Kristi kors hvor han selv dødet sitt kjød og sin vilje, og som han tydelig fremholdt at vi måtte ta opp hver dag og fornekte oss selv, om vi ville følge ham. Det korset var de fiender av. Men så hadde de også buken til sin Gud og attrådde de jordiske ting. Fil. 3, 18—19. Og legg merke til disse religiøse pratmakere som idelig og alltid taler om hva Jesus har gjort for dem, men ikke taler om å følge ham, de attrår det jordiske.

I dette gudfryktighetens skinn — i alt dette religiøse mørke — må vi arbeide, brødre, for å opprette troens lydighet. Rom. 1, 5. Hva skal vi vel med den Hellige Ånd? Jo, det skal skje tegn og undere, roper en skare forvillede mennesker. Paulus svarer: Vi skal ved Ånden døde legemets gjerninger, da skal vi leve; men lever vi etter kjødet, da skal vi dø. Rom. 8, 11—14. Du må altså ved Ånden følge Jesus på veien til livet.

«Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham ved Jesus Kristus, ham være æren i all evighet. Amen.» Hebr. 13, 20—21.

Hyrden går foran, fårene kommer etter. Fredens Gud førte vår store hyrde opp fra de døde. Er du med i hjorden som følger etter? Kjenner du hyrdens arbeide med deg for å gjøre deg fullt dyktig til all god gjerning? Kjenner du hans virkninger til alt det som tekkes Gud? Da er du salig. Fryd og gled deg, for døden skal heller ikke få makt over deg. Vårt arbeide er ikke unyttig, brødre, sier Paulus i denne forbindelse. 1. Kor. 15, 58. Vær rike i Herrens gjerning, det skal lykkes for både oss og de vi arbeider med. Som en stor fåreflokk skal vi samles med overhyrden i luften, med forvandlede legemer. Vi skal være med på å gjøre veien Jesus innvidde, trafikkert. Derfor, da vi har en slik tjeneste, går vi frem med stor frimodighet.