Å stå mot djevelens kunstgrep.

Dette at Satan bruker kunster for å få oss i sin makt, er nødvendig å bli opmerksom på. Han prøver mangfoldige ganger om igjen på å gjøre vår kamp mot synden håpløs. Han bruker all kunst for å gjøre oss motløse. Han taler likesom så sant og deltagende. «Det er dårlig med dig,» sier han, «det er verre med dig enn med de andre.» «Ja det er visst det,» svarer du. «Du som er sådan kan ikke tenke på å seire over synd,» fortsetter Satan. «Nei, jeg kan visst ikke det,» svarer du. Det høres så rimelig ut. Det faller dig ikke inn at det er Satan som taler og som tar ifra dig det lille du har. Det gjelder å fullføre, tenker Satan. «De andre har heller ikke seier,» sier han. Felles skjebne er en trøst, tenker du. Satan tenker det gjelder å ta bort all tillit til de andre, ellers kunde de hjelpe dig på bena igjen. Som skrevet står: Bedre er to enn en, og om en kan overvelde ham, den enlige, så kunde de to holde stand imot ham, og tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart. Pred. 4. 9, 12. Satan er en kunstner til å sette en kile mellem brødre, han håper alltid på å få noe ondt ut av alt, i motsetning til Kristus som søker å få noe godt ut av alt. Rom. 8, 28.

Vi formanes til å stå imot Djevelens kunstgrep. La oss si at du møtte ham i alt dette og blev stående i troen og i gjerningen; han gir sig ikke allikevel, men kommer igjen både en og flere ganger; stadig mere innhyllet i all slags kunst for at du ikke skal kjenne ham. Ser han at det ikke nytter å søke å få dig motløs eller tape iveren, og at du kjenner hans anslag og forstår hans kunstgrep, så gir han sig ikke for det. Han tenker som så, jeg må klæ mig om, de kjenner denne fremgangsmåten, men jeg vil lure dem. Så kommer han igjen i en helt annen tilhyllet form. Han sier som så: «Du gjør dine saker godt, det er ikke mange som dig.» Dette var just som du ønsket det; her var du svak, du som før var sterk. Det smakte, og du kjente ikke Satan i denne forklædning. Satan tenker: «La mig nu være forsiktig, så lykkes det.» Han venter en tid, så skryter han av dig igjen, du synes om dette og kjenner ham ikke. Andre føler også at du liker skryt. Nu er det din iver for å komme frem og bli noget i Kristus som Satan har benyttet til å lure dig med, og det har lykkes for ham å gjøre sig ukjennelig. Det er hovmodet han har fått frem hos dig ved sine kunster. «Du er profet, profetinne,» sier han. «Du er vist noget fremfor andre.» Ganske riktig, tenker du, mon de andre forstår det, jeg må bringe dem til forståelse. Fra den dag tjener du dig selv, ikke Gud. Det var sikkert ad den vei Jesabel var gått, og hun står idag til skrekk og advarsel for oss. Åp. 2, 20—23.

Den nye skapning, som i dette tilfelle kan lignes med Isak, må ofres. Du må til Moria likesom Abraham. Der vil Gud møte dig og si: «Nu ser jeg at du elsker mig over alle ting.» Iklæ eder Guds fulle rustning, at I kan stå eder mot Djevelens kunstgrep. Ef. 6, 11.