Herren skaper .... fred ...

«Herren skaper .... fred .... Men de ugudelige er som det opprørte hav, det kan ikke være stille, og dets bølger skyller opp skarn og dynd. Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud». Esaias 57, 19—21.

Dette er et av de mest betegnende vers i hele Bibelen!

Slik er det med de ugudelige. Men hva verre er: Slik er det også med de aller fleste — ja nesten alle — medlemmene i de forskjellige kirkesamfunn, de som bekjenner sin tro på Jesus Kristus!!! Ordet har i dette stykke, som det står i Hebr. 4, vært dem til ingen nytte, f. eks. Rom. 6, 6 og Gal. 2, 20 med mange, mange andre Ord, som om man hadde trodd dem, forlengst hadde ført en til uavbrutt hvile i Gud, slik at det i ens indre hadde vært havblikk midt under all verdens uro og fortredeligheter.

Kan ikke være stille! Så slående sant! Hvorfor ikke? P. gr. a. all den synd og ugudelighet som er i ens indre! Der gjærer det som i en heksegryte. Hva er det i veien? Det var bedre å spørre om hva som ikke er i veien. Alt mulig er i veien, og alle mulige er i veien, synes man p. gr. a. sin ugudelighet. Men egentlig er det bare en eneste hindring for ens lykke og hvile, og det er en selv. Det er det gamle menneske som ikke kan være stille, som ikke kan holde fred, som ikke kan bøye seg, som ikke kan være, eller noen gang bli, helt tilfreds. — — —

Herlige utgang fra all denne bærmen, fra alt dette spetakkel:

Kristi kors, Kristi død!!!! Ikke bare ham korsfestet og død for mine synder, men jeg (mitt gamle menneske) korsfestet med ham!

Herlige inngang til uomskiftelig fred!!!