Innledning

Gud er alltid i hvile. Den som er i Gud, er derfor i hvile. Til tross for at Gud er i hvile, utgår det dog vedvarende kraftige virkninger fra ham. Ja — han er den som virker i oss både å ville og å utrette.

Likeså med hver den som hviler i ham. Det utgår mange og sterke virkninger fra slike personer.

Syndens makt i menneskene har gjort at følgende munnhell i all alminnelighet er sant:

«Mye skrik — men lite ull».

Men fra stillheten i Gud, som kommer av at synden har tapt sin makt i hjertene, utgår det evighetsvirkninger, så det endog av og til med sannhet kan sies om en slik person: «Han utretter mere med sin taushet, enn andre med sine ord».

Vår større eller mindre hvile i Gud, eller mangel på hvile i Gud, viser og beviser bedre enn noe annet vårt forhold til synden, vår vekst, eller mangel på vekst, i Kristus Jesus. Vi kan si: Dette røper oss.

Vårt høyhellige kalls mål er: guddommelig natur, som er det samme som:

FULLKOMMEN HVILE I GUD

Bare tenk en stund på:

Begge deler representerer:

en skrikende motsetning til å hvile i Gud!!!!