Ord. 21, 30

«Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd MOT Herren». Ord. 21, 30.

All protest, alle innvendinger, all grubling, all resonnering, anvendelse av all sin begavelse mot Gud, mot hans lover og bud, mot hans ord, mot hans styrelse o.s.v. er idel galskap, bare til egen skade eller endog ødeleggelse. Hvis vi har noe sann visdom, så har vi fått den av Gud for å leve i harmoni med Gud — selvfølgelig! Ikke for å stride mot Gud. Guds rike er ikke splidaktig med seg selv. — Derfor finnes det ingen visdom mot Herren, men derimot ubegrensede mengder av og fra ham, for ham.

Tro derfor Ordet, og oppgi en gang for alle all din innbilte selvklokskap som kun tjener til hindring, forsinkelse og skade, så går du inn til vidunderlig hvile og lykke i ham.

Å, hvor mange unødige sorger, piner og kvaler du da ved denne din klokskap sparer deg selv for!

«En håndfull ro — hvor godt!» sier vismannen.

Hva da med fullkommen hvile i Gud?

Hverken du eller noen annen har mere uro, mere mangel på fullkommen hvile i Gud, enn den som tilsvarer mengden av vantro og opprør i ditt hjerte. — —

Hver synder på jord, enten han er religiøs eller verdslig, likner en avsindig person som er opptatt med å plage seg selv. — — —

Det finnes vel ikke, og trenges vel ikke, bedre eksempel på kvaliteten av denne verdens visdom, rettet mot Herren, enn hva de fremste gudsdyrkere på Jesu tid utrettet idet de dømte Herlighetens Herre, deres egen aller beste, sanne venn til korsfestelse utenfor Jerusalem sammen med to røvere og mordere. —

Etter deres selvkloke visdom og forstand og råd, var dette det mest passende og fullkomne de kunne gjøre.

Gjør du aldri så liten innvending mot Gud, min venn, da er dette alltid ifølge en visdom nøyaktig av samme kvalitet som den som ypperstepresten og de skriftlærde og høye rådsherrer utøvet hin minneverdige gang. — —

Lite rosverdig for deg å være deres etterfølger.

Vi som tror, oppgir for bestandig slik galskap, og går meget heller inn til hvilen i Gud. —

Der er det godt å være. —