Hvile i Gud

Elias Aslaksen

10. Matt. 10, 28-31

Hvile i Gud
10.

Matt. 10, 28—31.

Dette er ett av de enfoldigste, og derfor ett av de beste og sterkeste steder, vi har i Skriften, i høyeste grad vel egnet til å føre oss inn til dyp hvile i Gud.

Husker hvor kraftig just disse ord virket i meg fra ungdommen av.

Det lønner seg ekstra godt å grunne på disse enfoldige og herlige ord både godt og lenge, forfra og bakfra, om igjen og om igjen, og snakke med seg selv om dem. —

Har du tenkt alvorlig over dette? Ikke én spurv faller til jorden uten at eders Fader vil. Hva da med ett menneske? Med mange mennesker? Med ditt barn? Med din ektefelle?

«Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen». Vet du hvor mange hår du har hatt på ditt hode? Vet du nøyaktig hvor det er blitt av hvert enkelt av alle disse hår? Han vet det. De er nummerert og regnskapsført. Dette er ånden og meningen i disse så mektig trosstyrkende ord.

Hva da med alt annet du hittil har møtt og heretter kommer til å møte på din vei? Ja, vil du svare meg på det?

Glosene i all verdens språk strekker ikke til for å uttrykke hvor uendelig stor og fullkommen grunn vi har til å hvile i Gud — alltid, i alle ting, og for å gi tilfredsstillende uttrykk for hvor stor vår hvile blir i Gud når slike ord, ved tro, smelter sammen med våre hjerter. —

Ære være Gud, i det høyeste, og her på jorden! Amen.