Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille

«Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor, som det avvente barn er min sjel hos meg». Salme 131, 2.

Hva er det han sier? Det høres utrolig ut! Men vi bør tro denne mann som Gud har gitt så usedvanlig godt skussmål, en mann etter Guds hjerte.

Kunne han i den gamle pakts tid, før Kristi verk var fullbrakt, og før den nye og levende vei var banet gjennom Kristi kjød, og før den Hellige Ånd var sendt for å være en iboende, himmelsk kraft, få sin sjel til å være stille som et avvent barn, som for evig har oppgitt all sin støyende, desperate vilje til å bli lagt til brystet igjen, det som var det beste og kjæreste barnet visste — hva må vi da ikke i sannhet kunne makte i den retning ved all den nåde og overnaturlige kraft som nå i den nye pakts tid står til rådighet for oss???

Ja, vær vennlig å si meg det, du som leser disse linjer!

Tenk — som et avvent barn, som ligger der og smiler søtt, til tross for at det ikke blir lagt til brystet mere. —

I den gamle pakts tid! Uten dette ord om at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, uten Hebr. 4. kap., uten så mange av alle de dyrebare ord, og alt det så meget mere dyrebare og kraftige som vi nå har til rådighet!

Hvorledes er det med deg, dyrekjøpte sjel, du som leser dette nå? Har du — ved Guds nåde og kraft, ved levende tro — fått din sjel til å være blikk stille under alle dette livs omskiftende vanskeligheter, både i og utenom ekteskapet, både i og utenom hjemmet, både i og utenom menigheten, både blant troende og blant uomvendte?

Det finnes absolutt ingen som helst grunn til noe annet! «Manns vrede virker ikke det som rett er for Gud», sier Jakob. Nei — tvert imot! Det gjør bare saken verre, hva så enn saken er! Bare vær stille. Herren selv vil stride for deg, om så skal være. Og han gjør det rettelig. Ære være hans navn! —

Hele denne vår brusende sjel kan bringes til evig taushet i Kristus Jesus, enten du tror det eller ei!

Hvorfor ikke? Den har så ikke gjort annet enn ugagn allikevel. — — Du kan prøve og prøve igjen, og bygge mange luftkasteller i din egen forfengelige innbilning! Du skal greie opp! Nå skal det bli greier!!! Les for sikkerhets skyld først Salme 131, fra begynnelsen til enden en 10—20—30 ganger, så du ikke gjør slike store greier, for det ville helt sikkert bli store greier! Derom ingen tvil! Men det er bare dette ved det, at det nok blir store ugreier, deg selv til skam og tap.

Vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen.

Gjør du det, min kjære venn?