Tjen hverandre i kjærlighet

Evangeliet er fra Guds side et kjærlighetsverk, som ved Jesu frelsesverk til oss mennesker viser at dette virkelig er et kjærlighetsverk. Guds tanker for oss er at vi som «var forhatt og hatet hverandre» og av naturen er av en «vanartet og vrang slekt» skulle komme til et nytt liv hvor vi virkelig kan elske hverandre, omgås og tjene hverandre i kjærlighet.

«For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.» . Dette er Guds vilje og må være for oss en rettesnor for livene våre, noe vi strekker oss ut etter og får del i, slik at vi kan tjene de andre i kjærlighet.

En tjener er ikke herre. En herre skal betjenes, og forventer det. Tjeneren skal betjene de andre, og har sitt kall og glede i nettopp å tjene de andre. «Påskudd for kjødet» er å finne en anledning for kjødet til å styre mine gjerninger. Det er hva som ligger oss for hånden, som vi så lett fristes til og som av naturen melder seg først i omgangen med hverandre. Dermed kommer krav og utakknemlighet, misunnelse og avind, som går videre i fornærmelse og bitterhet, fiendskap og hat, og i litt «finere former» som antipati, sympati og partier. Ødeleggende krefter, som har ødelagt mennesker, og samfunnet mennesker imellom, gjennom generasjon etter generasjon helt fra syndefallet.

Jesus brøt denne syndens og dødens lov da han stod opp fra døden, og førte liv og uforgjengelighet inn ved evangeliet, slik at vi nå ved Livets Ånds lover kan komme til et helt nytt liv. Da kan jeg som et fallent menneske, bli tjener for denne nye pakt, slik at jeg tjener i kjærlighet, alltid og i alle livets forhold.

Syndefallet er likt for alle mennesker, selv om utslagene og tilbøyelighetene kan være litt forskjellige. Derfor er frelsen i Jesus Kristus også lik for alle mennesker. Det betyr at for oss alle gjelder det som Jesus sa: «Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» . Det er i omgangen med hverandre at vi også møter på hverandres ulikheter og tilbøyeligheter. Dette vekker motreaksjon i mitt eget kjød, og da er det lett å bebreide og legge skylden på de andre, og ikke kunne se seg selv. Det tar tid å se seg selv og utslagene fra sin egen synd. De andre ser det gjerne lenge før jeg selv. Det er synden i mitt eget kjød som gjør at det blir vanskelig for meg ved min brors måte å være på. Her trenger jeg Åndens veiledning og hjelp, og ved lydighet og bruk av korset kan jeg bevares i kjærligheten, og bevare et rent hjerte. Mitt kors kan jeg ta opp hver dag, og det må jeg ta opp hver dag dersom jeg vil følge Jesus. Ikke de andres kors, aldri de andres kors, men mitt eget kors.

Gud har satt oss sammen akkurat slik vi er og slik vi er skapt, i ekteskapet, i hjemmet, på arbeidsplassen og i menigheten. Det ligger lett for oss å velge å være sammen med slike som vi liker, som er mer lik meg, og som jeg ikke støter meg på osv. Mens slike som ikke appellerer til meg og min sympati, er det lett for at jeg heller unngår eller velger bort. Gud satte lemmene sammen slik som han ville, og han vil gjøre sitt frelsesverk i hvert enkelt lem, i de menneskene som tror og som tar imot Jesus som Herre og frelser i sitt liv. Det er Guds visdom og kjærlighet til oss som arbeider på en slik måte, og fører mennesker og forhold i vår vei, nettopp med dette for øye – at vi skal bevares i kjærligheten og vokse i det gode. Slik arbeider Gud så stille og skjult med sin visdom og omsorg, og det skal ydmykhet og erkjennelse til for å finne veien. Men veien er banet og den er innvidd for oss som vil bli frelst. .

Som tjener var det Jesus utførte sin gjerning. Han tok på seg tjenerdrakten, og han gikk ned og ydmyket seg selv. Kun på denne måten kan jeg bære de andre og tjene de andre i kjærlighet. Det gir bærekraft og bæreevne i alle livets forhold. Kun på denne måten kan jeg også bedre forstå hva de andre også har båret og må bære av meg. Det vil øke takknemligheten for de andre, og for Jesus og hans frelsesverk nettopp for meg. Kristi sinn er å ikke kreve av de andre, men å gi – selv å gi sitt liv for de andre, gi kjærlighet, takknemlighet osv.

Må vi aldri bebreide hverandre og anklage hverandre for våre ulikheter og de skrøpeligheter vi møter hos hverandre, men være takknemlige for hverandre og bære hverandre i kjærlighet – fortsette å tjene hverandre i kjærlighet. Guds visdom er nettopp at vi som er så forskjellige kan smelte sammen i kjærlighet og takknemlighet for hverandre og vokse i det gode. Dette er Guds frelsesverk og Guds mangfoldige visdom åpenbart i menigheten.

Det betyr ikke at vi skal bli «så like» i måten vi er på eller gjør ting på, for Gud er mangfoldig og vil at hver enkelt skal utvikles som den person han vil vi skal være. Det som er likt, er at vi er på den samme veien i å fornedre oss selv, og får del i det samme håp og liv, den samme ekte rene kjærlighet. Det smelter oss sammen og binder sammen med slike evige og gode bånd som bare Gud kan gi. Bånd som aldri skal briste, verken her i livet eller i evigheten, når vi bevares og forblir i ydmykhet og erkjenner sannheten om oss selv og griper det evige liv, som vi og ble kalt til.

Ole L. Olsen