Vårt skjulte liv

«En lukket hage er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde.» Høys. 4, 12. Vårt hjerte skal være en slik skjult hage for denne verden, som ikke slipper inn der. Vi kan tenke oss en levegg som ikke er iøynefallende, men hvor heller ingen ser inn. Derfor kan det være lett å forakte en slik vakker, men skjult hage.

Men tenk om man fikk se inn i denne herlige hagen. «Du skyter opp som en lysthage av granatepletrær med sin kostelige frukt … nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloetrær og alle de beste velluktende urter.» V. 13-14. Skal si det var en annen herlighet i den hagen enn det kunne se ut til! Slik bør det også være i våre hjerter, mye bedre i vårt hjerte enn det ser ut utenpå vårt skrøpelige leirkar!

Her er det kostelig frukt og «krydder». Safran er et av de mest kostbare krydder som finnes! Hvor kostelig er det ikke å ha inderlig omsorg, og kunne glede seg når andre f.eks. blir rost! Tenk at vi kjenner venner som helst vil være skjult, og elsker andre mer enn seg selv. Hvor stort med mennesker som har ofret alt og gir sitt liv hver dag! La oss verdsette slike mennesker mer enn før! Tenk at vi har venner iblant oss som dømmer seg selv når de ser andre som gjør noe som ikke er godt – at de ikke har gjort mer for dem! De som har sin store lyst i å velsigne, de er jo en lysthave.

Hvordan ville vi like hvis vennene så vårt tankeliv? Ville vi rødme av skam? I alle fall har vel mange av oss noe å arbeide på i vårt indre slik at det kan bli en herligere lysthage der. Det står i kap. 7, 13 om fruktene, at bruden sier: «Jeg har gjemt dem til deg.» Må vi ikke rope høyt om hva vi gjør, for det er jo Gud som har virket det! Det står om kong Esekias, som viste fram sine skatter, noe som mishaget Gud! Es. 39.

I vår hage, vårt hjerte, skal det være en kilde med levende vann som skal vederkvege oss selv og andre. «Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede ville komme til sin hage og ete sin kostelige frukt!» Høys. 4, 16. (Eng. overs.) Det er brudens hage full av Kristi dyder. Vingårdsmannen har gjødslet og beskåret for å få mer frukt! Alt som vokser er til Kristi ære! Fruktene er ene og alene hans ære! Tenk om en hage skulle søke sin egen ære!

Før vokste det opp torner og tistler i våre liv, inntil Ånden ble utøst i våre hjerter. Es. 32, 13. Bruden ønsker at brudgommen skal komme til sin hage og glede seg der! Motgang, nordavinden, vil vise hva som er i vårt hjerte. Må Gud hjelpe oss så vi har et vakkert og godt hjerte!