Lær av Ham!

Lær av Ham!

Jesus sier i Matt. 7, 7: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.» Men hva skal vi be om? Jesus sier tidligere i Bergprekenen at vi ikke skal bekymre oss for mat, drikke og klær. Vi skal med andre ord ikke bekymre oss for noe praktisk som vi tror vi trenger. Her trenger vi hjertets opplyste øyne. Gud er kun interessert i det som er innvendig. Øynene i vårt hode ser bare det som er utvendig. Men når hjertets øyne blir åpnet, og vi begynner å se vår egen mangel på kjærlighet, omsorg og gavmildhet, og vi ser vårt eget store «meg» og «jeg», da har vi mye å be om og søke etter.

Det er mulig at jeg kan begynne å be, søke og banke på når jeg mangler utvendige ting. Kanskje trenger jeg penger, eller det er noe som må repareres, og jeg befinner meg rent praktisk i en vanskelig situasjon. Da kommer jeg i nød, og jeg kan anstrenge meg enormt for å finne en løsning. I Jak. 4, 3 står det: «Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.» Å be ille betyr at jeg har bedt om feil ting! Hvordan kan jeg sørge for at jeg ikke ber ille? «Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent!» Matt. 23, 26. Det er innsiden som må renses grundig, og det er bare Gud som kan se hva som er på innsiden!

Gud må åpne våre hjerters øyne, slik som det står i Åp. 3, 20: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Når Jesus kommer inn i hjertet mitt og begynner å ha samfunn med meg – jeg som er så elendig, og som er bekymret og urolig for så mange ytre og timelige ting – blir plutselig det eneste som betyr noe, det som er på innsiden. Kongen har kommet, og nå er det eneste jeg bryr meg om, at innsiden av hjertet mitt er vakkert! Nå ønsker jeg bare å høre ham, lyde ham og behage ham. Han vet alt jeg trenger her på jorden, men viktigst av alt vet han hva jeg trenger i all evighet! «Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.» Pred. 3, 11.

Derfor må jeg være ekstremt ydmyk og lære alt jeg kan i denne korte tiden jeg har på jorden. Når lyset skinner på mine egne tilbøyeligheter, min egen vilje og min egen synd, må jeg være rask til å hate den og bli ett med Jesus, som er mitt eksempel. Han hatet alt fra sitt eget liv, slik at han kunne bli fylt med alt ovenfra! Han gjorde altså dette! Han var en mann som meg! «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Hebr. 5, 7.

La oss lære å be slik han ba, søke slik han søkte, og banke slik han banket på! «For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn.» 1. Pet. 2, 21-22.

Vi må gi en respons på hans innbydelse i Matt. 11, 28-30: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»

La oss søke samfunn med ham av hele vårt hjerte, og være åpne for å lære av ham. Når vi gjør dette, vil den utdannelsen vi får, være nyttig for all evighet!