Hvilken duft har mitt offer?

Hvilken duft har mitt offer?

Det første Noa gjorde da han og hans familie steg ut av arken og var frelst fra vannflommen var å bygge et alter for Herren. Han tok av alle de rene dyr og fugler og ofret brennoffer på alteret. «Og Herren kjente den velbehagelige duft». 1. Mos. 8, 21.

Når vi bringer et offer, blir det jo et spørsmål: Følger det en velbehagelig duft med offeret mitt? Det er det som har verdi for Gud. Mange mennesker kan ofre mye tid, krefter, penger osv. Men følger det en velbehagelig duft med offeret?

Det står at «Gud elsker en glad giver». Når en ofrer med glede, gir det offeret en herlig duft. I Hebr. 13, 15 står det: «La oss da ved ham alltid frembære lovoffer for Gud, det er: frukt av leber som lover hans navn!» Når lovprisning følger vårt offer, blir det altså en velbehagelig duft for Herren. I Hebr. 12, 28 formanes vi til å være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag. Takknemlighet gir mitt offer en velbehagelig duft for Herren.

Vi ser at det er sinnelaget som ofrene blir gitt i som har verdi for Gud. Må det fra alle våre offer i liv og tjeneste stige en velbehagelig duft av glede, takknemlighet og lovprisning opp til Herren. Døde gjerninger gir ingen velbehagelig duft for Herren, selv om de kan synes imponerende i menneskers øyne. Men Kristi blod vil rense våre samvittigheter fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud. Hebr. 9, 14.