Gi Gud rett

Gi Gud rett

Alle mennesker møter vanskelige og uforståelige tilskikkelser i livet, men bare de som elsker Gud, velger å gi Gud rett. De elsker Guds lys og hans dommer.

Luk. 7, 29-30: «Og alt folket som hørte ham, og tollerne, de ga Gud rett, og lot sig døpe med Johannes’dåp; men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham.» De som gir Gud rett, de bøyer seg under Guds veldige hånd. Fariseerne gjorde derimot et skjebnesvangert valg. De gjorde Guds råd, hans plan med seg til intet. De valgte heller å følge sin forstand, sin menneskelige og sin egen rettferdighetssans. De ville ikke bøye seg under noe, eller noen, de levde et liv for mennesker.

Vi ser i Rom. 8, 28: «Og VI VET at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Bare med dette himmelske syn kan vi ved tro gripe at trengselen blir kortvarig og lett. Dette ser vi at Paulus skriver om til Korintierne i 2. Kor. 4, 17-18: «For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, såsom vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig». Det er altså ikke selve forholdene som blir kortvarig og lett, men trengselen som blir kortvarig og lett. Det ser vi på mennesker som blir prøvd med for eksempel langvarig sykdom, eller andre mellommenneskelige forhold som kan vare livet ut. Men ved å ha det usynlige for øye, ved bevisst å velge å tro, så blir trengslene kortvarig og lette.

La oss gjøre som David gjorde. Han ba inderlig til Gud slik det står i Salme 118, 5: «Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rom.» David ble bønnhørt, han kom ut i «fritt rom» mens forholdene fremdeles sto på. Det er mange ting Gud ene og alene kan si til oss gjennom trengsler.

Job 36, 15-16: «Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen. Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.» Øret må først åpnes, så kan Gud tale. Han lokker, og vi griper troen – vi ser profetisk i «prøvelsens mørke natt». Den åpne plassen er seierens plass. Vi har ydmyket oss under Guds veldige hånd! Det er ikke lenger trangt! De fete rettene, det er dydene og Guds evige og herlige ord blir oss betrodd.