Troens vei

Troens vei

«Det er umulig å tro fullt og helt på Gud, og samtidig forvente å forstå alt Han gjør i vårt liv. Det er troens vei vi forkynner!» Slik sa Kåre J. Smith i en tale påsken 2025. Av denne setningen forstår vi at det er av avgjørende betydning å komme til en levende tro på Guds utvelgelse og planer nettopp for meg, og bli bevart i troen gjennom alle livets forskjellige faser og prøvelser. Uten denne troen kan livet bli mørkt og tungt, nettopp fordi vi med vårt menneskelige sinn ikke kan forstå Hans veier med oss, men ved tro kan man fatte et annet sinn, og vende om fra sin menneskelige forståelse slik at husvalelsens tider kan komme fra Herren. «For hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulle lære ham? men vi har Kristi sinn.» 1. Kor. 2, 16. Dette sinn kjenner vi jo godt fra Paulus’ brev til filippenserne, «… fornedret han seg selv». Så hva betyr så dette for meg i mine daglige forhold, hvor forstanden stritter imot og alt til tider kan se mørkt ut? Hva skal jeg gjøre nå? Jo, jeg skal fornedre meg selv ved det samme sinn som min forløper hadde, for i denne fornedrelsen ble dommen over ham tatt bort! Jeg skal «ydmyke meg under Guds veldige hånd, for at Han kan opphøye meg i sin tid, og kaste alle mine bekymringer på Ham, for Han har omsorg for meg!» 1. Pet. 5, 6-7. Dette er troens vei. Her smelter jeg sammen med ordet og får mere innsikt i disse uransakelige Guds veier, og jeg får del i Guds visdom og kunnskap.

«O herlige korsvei som få dog vil gå, for alt som i eder til almisse må. Å miste sitt liv, og å tape sin glans, for alt må i døden få åndelig sans». HV 92. Må vi ved troen alltid bli funnet vandrende på denne herlige vei, for her får vi samfunn med alle de som påkaller Herren av et rent hjerte. «Ved tro», slik begynner hele 16 vers i det 11. kapittelet i brevet til Hebreerne, og det samme må også kunne sies om oss! For «uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» Hebr. 6, 10. Den lønn Gud gir til de som vandrer i tro, og den opphøyelse som Peter omtaler i sitt brev er at han vil dele sin egen natur med oss. Det er i sannhet opphøyelse! Og i lys av dette synes innsatsen ringe, men jeg må ydmyke meg under Guds veldige hånd og fortsette med det, dag etter dag, uke etter uke og år etter år, i alle de forhold livet bringer. Når han finner riktig tid, vil den samme mektige hånd også opphøye meg. Dette tar tid, derfor må jeg i tro og tålmod fortsette på denne veien, slik at jeg er medarving til de største og dyreste løfter han kunne gi menneskene, guddommelig natur!

Erklæringen fra Elias Aslaksen: «Troen på livets ord er den største makt som eksisterer i universet», viser seg å få en revolusjonerende inngripen i hele mitt liv, for troen «snur opp og ned på vårt liv med et slag»! Et menneske som før var motløst og forsakt, blir ved troen satt i stand til å leve et opphøyet og seirende liv, uansett livsforhold, fordi troens opphavsmann og fullender, vår dyrebare frelser og forløper, Jesus Kristus, selv var prøvd i alt i likhet med oss, «DOG UTEN SYND»! For et forløsende budskap å ha en levende tro på!