Gjøre til disipler

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28, 19-20.

Hvis man skal oppfylle Jesu bud om å gå ut og gjøre folkeslag til disipler, må man først og fremst være nøye med å gi akt på sitt eget liv. Er jeg selv en Jesu disippel som har gitt opp alt for å følge ham? Hvis de rundt meg hører at jeg klager og er veldig misfornøyd med den ene og den andre, så er det absolutt ikke et disippelliv, og jeg kan ikke lære dem opp til å lyde alt det som Jesus har befalt. Hvis det er slik med oss, må vi be til Gud om seier og om en seirende ånd.

Hvis jeg har gitt opp alt for å følge Jesus, må jeg leve i en brennende første kjærlighet til ham, slik at målet mitt er å elske Jesus av hele hjertet og å behage ham. Jeg må hate absolutt alt som kommer fra mitt kjød, som for eksempel det å søke min egen ære.

«Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.» Luk. 14, 26 og 29. Jesus uttrykte seg svært klart og tydelig så det ikke kunne være noen misforståelse om hva som kreves for å bli en disippel. Han kunne ikke si det på en mer radikal og tydelig måte, så det er ikke noen unntak.

Når Guds Ord kommer inn i en disippels hjerte, forblir tankene og hjertet hans fast. Det er hovedsakelig fordi sannhetens ånd har opplyst disippelen om hans eget selvliv. Og det hater han av hele sitt hjerte så det er ingen ting eller person som kan stoppe ham i å lyde Guds ord nøyaktig etter det lyset som Gud har gitt ham. Jesus ga oss et fullkomment eksempel på dette i Matt. 16, 21-23: «Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og oppstå på den tredje dag. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må ingenlunde vederfares deg! Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! du er meg til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» Jesus hadde så stor kjærlighet til Faderen og menneskeheten at det var ingenting som kunne stoppe ham fra å gjøre Guds fullkomne vilje.

Det er ingenting som har virket mer på meg enn det å oppleve samfunn i ånden med helhjertede disipler som lever et korsfestet liv, grepet av sin brudgom. Ved å fornekte oss selv og ta opp korset hver dag, er vi på samme vei som vår Herre og Mester. Det er klart at man må være en disippel selv for å kunne gjøre andre til disipler. Be om kjærlighet og den Hellige Ånds kraft slik at vi i alle livets forhold kan utstråle Guds ord og Kristi dyder.

«Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre; likesom jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» Joh. 13, 34-35. Når vi leser dette verset om det nye budet som Jesus ga om at vi skal elske de andre slik som han elsket oss, ser vi at dette er et liv som ligger høyt og som det er umulig å oppnå på menneskelig vis. Men lovet og takket være Gud. Når vi ser våre eldre brødre og søstre som har gått på denne veien i mange år og ser den kjærligheten de utviser for unge og eldre, da ser vi denne utstrålingen. De eksemplene vi har iblant oss viser helt tydelig at evangeliet bærer frukter.