Vær derfor Gud undergitt!

Vær derfor Gud undergitt!

Dette formaner Jakob, og legger til: «Men stå djevelen imot, og han skal fly fra dere». Jak. 4, 7. Disse to stillingene; å være Gud undergitt og stå djevelen imot, henger nøye sammen. Det er når jeg er undergitt Gud, frivillig har valgt å underlegge meg Ham, at jeg får kraft til å stå djevelen imot slik at han flyr fra meg. Jakob fortsetter med å formane til å holde seg nær til Gud, så skal han holde seg nær til oss. Han legger så til: «Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» Å være helhjertet for Gud er en betingelse for at Gud skal holde seg nær til oss.

Den salvede kjerub, slik han omtales i Esek. 28, var ikke fornøyd med å være undergitt Gud. Selv om han var høyt satt av Gud, han var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet, plassert på det hellige gudefjell sammen med de andre skinnende stener, så var han ikke fornøyd med sin plass. Han ville bli større, og opphøyde seg i sitt hjerte. Han slapp inn i sitt hjerte hovmod mot Gud, han som hadde gitt ham denne verdigheten.

Det var han som var i Edens hage i en slanges skikkelse, og fristet Eva til vantro og tvil mot det Gud hadde sagt, slik at hun forlot den harmoni som var i hagen da hun var undergitt Gud og hans vilje. Slangen fikk henne til å se at treet var en lyst for øyet, og til å få forstand av, en forstand utenfor Guds vilje. Hun åt av frukten, og fikk også Adam med seg på dette. Synden, som er vantro og tvil mot Gud, kom på denne måten inn i de menneskene som Gud selv hadde skapt.

Denne syndens fordervelse har hersket over menneskeheten helt siden fallet i Edens hage. Menneskene har jaget etter storhet og ære, og da deres vilje var drevet fram av synden i deres kjød, som kom inn ved syndefallet, hersket døden over dem. Rom. 5, 12. De gjorde kjødets og tankenes vilje, og djevelen hadde makt.

Men når Jesus kom, ble alt satt i rette skikk. Han var totalt undergitt Gud. Jesus sier selv: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså» Joh. 5, 19. Han sier også: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg». Joh. 5, 30. Gud var i ham ved sin evige Ånd, og Jesus var så undergitt Gud at Gud kunne fordømme all den synd som var kommet inn ved syndefallet, som også var i hans kjød. Jesus var villig og lydig og ofret seg selv i kraft av den evige Ånd som var i ham. På denne måten kunne også Jesus underlegge seg alle ting 1. Kor. 15, 25-26, og han hersket over synden! Rom. 5, 17. Han gjorde han som hadde dødens velde til intet, og hele Guds fylde tok legemlig bolig i ham.

Nå gjelder det oss. Nå kan vi frivillig, med rene hender og rensede hjerter fra all tvesinn, underlegge oss Gud. Vårt gamle menneske, vår gamle livsførsel der vi gjorde kjødets åpenbare gjerninger, kan korsfestes og dø med Jesus Kristus. Og vi som tror oss døde med ham, vi tror også at vi skal leve med ham. Vi akter oss som døde for synden i våre lemmer, og blir mer og mer levende for de virkninger som kommer ved Ånden, fra ham som vi er undergitt. Det er de stolte, de som tror på seg selv, med sin egen dyktighet som basis, som Gud står imot. Men de ydmyke får nåde, de som frivillig har underlagt seg Gud som troner over alt, og har makt i himmel og på jord. Lovet være Gud. Han gir nåde til seier og frigjørelse fra all den synd som engang kom inn ved syndefallet, og som har plaget menneskene gjennom generasjoner på generasjoner, slik at det nye, et helt nytt liv, får vokse fram.