Rik og mett – Gull lutret i ild

«Fordi du sier: Jeg rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken». Åp. 3, 17. Slik står det i brevet til menighetsengelen i Laodikea. Det går altså an å tro at man er rik og har overflod, mens sannheten er det stikk motsatte. Hvordan kan det ha seg slik, kan man spørre. Det kommer av at man har sluttet å lyde den Hellige Ånds tale i sitt indre. I Ap.gj. 5, 32 står det at Gud gir den Hellige Ånd til den som lyder ham. Når vi lyder den Hellige Ånd, kommer vi til det å se hvor ynkelige vi er.

«For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg og dømmer hjertets tanker og råd. Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» Hebr. 4, 12-13.

Guds ord skal altså behandle oss slik at vi blir forvandlet fra å være menneskelige til å bli åndelige, Paulus formaner oss i Kol. 3, 12 til å ikle oss barmhjertighet, godhet, ydmykhet, tålmodighet osv. Kraften ligger i den Hellige Ånd og i Guds ord. Man kan kjenne på det at dagene går og det er lite utvikling, – mon om det kan komme av at man ikke er levende interessert i skriftene, i taler, og artikler fra våre fedre, som vi har rikelig tilgang til.

I Åp. 3, 18 rådes menighetsengelen til å kjøpe gull, lutret i ild for at han kan bli rik og hvite klær for at han kan være ikledd og øyensalve for at han kunne se. Når man skal kjøpe noe, så koster det noe, – prisen er korsfestelse av kjødet med det begjæret som ligger i vår natur. Det følger med lidelse ja, men den lidelsen er kortvarig og lett og forvandler oss fra å være fattig, naken og blind, til å bli rik, ikledd og seende.