Har vi mat å gi i rette tid?

«Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» . Guds menighet trenger virkelig trofaste menn og kvinner som har denne næringsrike mat å gi fra Guds munn i rette tid. Når vi selv lever av Guds ord får vi noe livgivende å dele. Den virkelige hjelpen er bare til stede når vi er en Kristi vellukt blant dem vi er satt sammen med. Hvem er dugelig til dette, spør Paulus i .

Når vi gir akt på oss selv og på læren, og holder ved med det, da skal vi frelse både oss selv og dem som hører på oss. . Min kontakt med hodet Kristus er livsnødvendig for både meg selv og de jeg ønsker å være til hjelp for. Når mitt fokus dreier seg rundt alle mulige saker og forhold blir det bare stress og uro. Men, når jeg gir akt på meg selv og på læren blir jeg istandsatt til å komme med mat i rette tid, ved lydighet mot åndens virkninger.

Ondskapens åndehær er virksom som aldri før for å ta oppmerksomheten bort fra Guds ord. Det er ikke rart at ondskapens åndehær arbeider slik, ettersom Guds ord er selve løsningen på alle verdens problemer.

Paulus formaner oss derfor til at vi må bli sterke i Herren. «For øvrig – bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! Ikle dere Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige angrep;» . En viktig del av Guds fulle rustning som vi må ta på oss er frelsens hjelm og åndens sverd som er Guds ord, . Å tro at jeg kan hamle opp med ondskapens åndehær uten å ha frelsens hjelm og åndens sverd blir meningsløst.

Når sverdet som er Guds ord får dømme hjertets tanker og råd i eget liv har vi virkelig noe å dele med våre omgivelser i rette tid. Den rette tid er ikke nødvendigvis til fastsatte møtetider eller når det passer meg, men når den enkelte trenger min hjelp. Ved lydighet mot åndens virkninger blir jeg veiledet til dette.

Våk derfor for vi vet ikke hvilken dag Herren kommer. Hvem er den tro og kloke tjener som er i stand til å gi tjenestefolkene mat i rette tid? Salig er den tjener som hans Herre finner å gjøre så når han kommer. . Det er altså en salig tilstand å være i, alltid beredt til å gi næring til de trengende, på bekostning av mitt eget selvliv. Min personlige nød blir da at jeg holder ved med å gi akt på meg selv og på læren.

Kjell Sandersen