Å gjøre Guds vilje

Det å elske sannheten er også å elske Jesus, selv når det krever mitt selvliv. Her må jeg følge ham i fornedrelsen, ikke i min egen styrke, men i ydmykhet og tillit til Gud. Ofte vil jeg forsvare meg selv, forklare mine handlinger og synspunkt, vinne en diskusjon eller få anerkjennelse hos andre mennesker. Men da kommer min egenvilje fram, og Jesu milde stemme blir mer og mer borte. «Og dette er hans bud at vi skal tro på hans sønn Jesus Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss.» 1. Joh. 3, 23. Dette handler ikke om følelser, men om et bevisst valg om å elske og tro på han som kan frelse meg, også når det koster. Her kommer det fram om jeg elsker Jesus eller om jeg er mer opptatt av å forsvare meg selv og mitt eget ego.

«Og skikk dere ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» Rom. 12, 2. Vi er kalt til å bli forvandlet ved sinnets fornyelse, så jeg kan skjønne hva som er Guds vilje også i vanskelige forhold. Når jeg skal finne hva som er Guds vilje, må jeg være levende interessert i å finne den, her må jeg søke, lete og grunne på Guds ord for det er i ordet jeg finner hjelpen. Når jeg ser hva som er Guds vilje må jeg være villig til å dø bort fra meg selv og min egen vilje og ved den hellige Ånds kraft døde synden som henger så fast ved meg. Ved å stå i dette løpet opplever jeg en stadig forvandling.

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangehånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» Salme 139, 23-24. Denne bønnen må jeg ha i mitt hjerte, i denne ransakelsen må jeg ydmyke meg under Guds veldige hånd og prøve meg selv i denne stilling. Det handler ikke bare om å stille spørsmål ved egne valg og handlinger, men om å være villig til å la Gud ved Ånden prøve og rense mitt indre. Her vil jeg kjenne Guds tukt gå over mitt liv. Feighet og mangel på selvransakelse ligger veldig lett for oss, jeg er redd for å miste ansikt og anerkjennelse og dette hindrer min utvikling i Gud.

Jesus sier: «Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.» Mark. 3, 35. Å gjøre Hans vilje er å elske Jesus mer enn seg selv, mer enn mine synspunkter, meninger og det å ha rett. Her blir kjærligheten en drivkraft i mitt liv. Og jeg får samfunn med Jesus og alle likesinnede.

Finner jeg Guds vilje i mine forhold? Ja, hvis jeg går på korsets vei – der jeg elsker sannheten, bøyer meg og lar den Hellige Ånd være en drivkraft i livet, da blir Jesus min styrke. Da kan også hans vilje skje, og Guds nåde kan fortsatt være over meg.