Det nye livet

«Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forbi, se alt er blitt nytt!» . Det er bare i Kristus alt kan bli nytt. «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.» . Det er ikke meningen at vi skal henge fast i det gamle. Vi er døpt til hans død, og vandring i et nytt liv. Død over alt det gamle. «For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt;» . For Gud, som bød at lys skulle skinne frem fra mørke, han som også har latt det skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulle stråle frem fra oss, . Når Gud, i sin store nåde, har latt lyset skinne inn i våre hjerter, er det for at Guds herlighet skulle stråle frem fra oss. Mesterens liv skal bli vårt liv. Et liv i seier over synden. «For sin død, den døde han en gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Således skal også dere akte dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» . «Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,» . Å leve med ham, er å få del i det samme liv. Kristuslivet. Et liv i seier, der synden har mistet sin makt.

Synden har ikke makt når vi renser oss selv og dømmer oss selv. For dersom vi lever etter kjødet, da skal vi dø; men dersom vi døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal vi leve. . Å være levende for Gud i Kristus Jesus er alltid å ha det gode i sinne og gjøre Guds vilje. «Og skikk dere ikke lik med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» . Det fornyede sinn har alltid det gode for øyet og et øre som er vendt til mesterens røst. «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.» .

Vi må høre hans røst skal vi leve hans liv. «Og dog er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere, for mørket viker bort og det sanne lys skinner allerede.» . Johannes måtte jo da ha sett noe av det nye livet i dem han skrev til, og som vitnet om at det nye livet i Kristus hadde begynte å stråle frem. «Derfor kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet; har vi og kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi han dog nå ikke lenger således.» . Kanskje noen på den tiden kjente noe til slektens tilbøyeligheter. Så når de så eller hørte om ham, var det det de tenkte på, og hang seg opp i. Kan det komme noe godt fra Nasaret? Hva ser vi, hva tenker vi om våre brødre og søstre? Paulus så det slik: «Jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, likesom det jo er rimelig for meg å tenke slik om dere alle, ettersom jeg bærer dere i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden dere alle har del med meg i nåden. For Gud er mitt vitne på hvorledes jeg lenges etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.» . Alle var inkludert i hans hjerte. Det er Kristi Jesu hjertelag. Når vi bærer mennesker i vårt hjerte er det rimelig å tenke, og arbeide for at det skal lykkes. Vi gleder oss når vi ser fremgang og det nye livet spirer frem. For vi har med Gud å gjøre. Han som har begynt en god gjerning i oss og som er mektig til å fullføre den. Vi har ikke sett enden enda. Jakop minner oss på Job. For hans venner så det ikke så bra ut. Men Gud var der. Vi har sett utgangen som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig. .

Per K. Østern