Hvordan taler vi til hverandre?

«Men bli fylt av Ånden så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i deres hjerter» .

Det er et spørsmål jeg bør stille meg selv. Hvordan er min tale i dagliglivet? Vi skjønner at her er det livsviktig å bli fylt av Ånden som kan gi oss lys og kraft slik at våre ord er gode også i krevende situasjoner. Her gjelder det først og fremst å holde sitt hjerte rent «for hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» .

Et naturlig menneske blir fanget av livets utfordringer og ordene blir preget av både sjelen og den ånd man er i. Ordene blir da slett ikke oppbyggelige. Etter at vi har omvendt oss og fått den hellige Ånd så er det meningen at dette også skal prege våre ord, men det krever et alvorlig arbeid på vår frelse. Selv om vi har omvendt oss helhjertet så er det slik at naturen vår vil legge ord i vår munn alt ettersom situasjonen er. Dette er fristelser som vi må betrakte som forslag fra vår natur som slett ikke behøver å følges. Det er her vi må stoppe opp når tankene kommer og spørre oss selv? Hvorfra kommer disse tankene? Er dette nødvendige og gagnlige og gode tanker som jeg bør videreføre i ord? «Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.» .

«Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er legedom.» . Det er mye lidelser på grunn av tankeløse ord, lidelser både for en selv og for de som opplever det. Våre medmennesker kan bli både bitre og hatefulle. Ved lydighet og varsomhet vil Ånden veilede oss slik at vår tale kan være oppbyggende og til velsignelse.

«Tale du kan, tie du kan» synger vi i sangboka vår, Herrens Veier nr. 284. Dette er viktig og hører med til et åndelig liv. Det er mye en kan si til oppbyggelse, men det er også mye man ikke bør si. «Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.» . «Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper opp en sak, skiller venn fra venn.» . En disippel har nok erfart hvor godt det var når Ånden veiledet oss til å tie. Ikke minst når fristelsen er der til å blande seg i andres saker, noe som er svært alvorlig. .

Når vi tenker på legemets gjerninger som vi ikke kan unngå selv om vi tjener Guds lov med vårt sinn, så er det som oftest ordene og måten vi sier det på som Ånden vil peke på og som vi kjenner burde vært gjort bedre. Her vil en disippel komme til omvendelsen i frelsen som er helt nødvendig for videre framgang i Gud. Vi kjenner en bedrøvelse etter mer av det sinn som er i Gud. At det ikke er noen fordømmelse for slikt fritar en ikke fra å kjenne seg «skyldig». Jeg var ikke våken nok og kjenner sterkt på at det må bli bedre med meg. Lovet være Gud at vi kan dømme oss selv og komme til et stadig rikere og mer velsignet liv der våre ord og handlinger blir stadig mer velsignet.

Når noe galt eller feil skjer, uventet og plutselig, så kan vi ved Guds hjelp få det slik at den første tanke som dukker opp f.eks. kan være «tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» eller «han mente det nok ikke slik» eller «ja, det var galt men han forsto det nok ikke bedre, det var nok en legemets gjerning». Hvor godt det er å leve slik. Det er ved bruken av rettferds ord at våre sanser kan oppøves, slik at vi forstår å la Ordet virke i vårt indre, trenge igjennom og gjøre et slikt utrolig verk i oss. Bare da kan vi bli gode og barmhjertige tvers igjennom. . Det skal gå mye til grunne i oss før det blir slik at den første tanke som kommer for oss er fra Gud, men ved sannhetskjærlighet og gudsfrykt så er det fullt mulig å få denne nåde og hjelp fra Gud og Hans ord.

«Den som tror på meg, av hans liv skal det, som skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.» . Det er dette levende vann, dette liv i Ånden og i Ordet som våre medmennesker trenger. Oppmuntrende og trøstende og livgivende ord fra denne evige kilde som Jesus ved den hellige ånd kan gi oss når vi søker den av hele vårt hjerte. Det er utrolig hvor godt det blir for oss selv og de vi omgås når vi vandrer i hjertets renhet. Det rene tankelivet fører også til at våre ord og gjerninger blir salvet og rene.

Ragnar Larsen