Slik som han ville

Paulus skriver om to hemmeligheter og én av dem er Kristus og menigheten, Kristi legeme. Ef. 5, 32. Her er det et evig samfunn med Faderen, Sønnen og alle lemmene. Det legemet er det største som finnes på jorden og lemmene skal regjere i evighet sammen med Jesus.

«Korset, det skriver oss alle inn. Alle har vi det samme sinn.» Slik synger vi i sang HV 182. Alle som blir korsfestet med Kristus, Gal. 2, 20, blir en del av det legemet. Hvem det er, det ligger i sinnelaget til hvert enkelt lem og det er Gud som bedømmer det. Lemmene kan ikke dømme hverandre, for «Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.» 5. Mos. 29, 29. Tviler man på andres sinnelag kommer mørke og destruktive krefter inn i ens liv og ødelegger samfunnet.

«Men nå satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville.» 1. Kor. 12, 18. En levende tro på dette gjør, at hvert lem kommer helt til ro med hvordan det er satt sammen med de andre lemmene. Det medfører en stor respekt for hverandre og hverandres tjeneste, selv om man ikke skjønner hvorfor Gud har gjort det. Det betyr også at man søker samfunn og arbeider sammen med alle man er satt sammen med. Tregheten og uvilligheten til å samarbeide forsvinner.

Peter skriver til tjenerne at de skulle være sine herrer undergitt, ikke bare de gode, men også de vrange. 1. Pet. 2, 18. I dette legemet kan man også oppleve ting man synes kan være underlige. Da er det viktig å forstå Herrens vei med seg. Det forstod Israel ikke, de kjente ikke Herrens vei, Hebr. 3, 10. Han vil jo utdanne oss, slik at vi kan likedannes med hans sønns bilde og gjøre oss skikket til å bygge hans legeme her på jorden og regjere sammen med ham i all evighet.

I sitt arbeid med Korinterne møtte Paulus forbeholdenhet og forakt, han ble misforstått og sett ned på osv. I de forhold måtte han utvide sitt hjerte fordi han da fikk se synden i sitt eget kjød ved Den Hellige Ånds ledelse. Og så kunne han elske dem dess mere, jo mindre han ble elsket. Dette er ikke et menneskes naturlige reaksjon. Han var en eldste i sannhet, et forbilde i å ydmyke seg selv. Alle som har hatt den nåde å oppleve sanne Guds kvinner og menn på nært hold har nok opplevd hvor raske de er til å ydmyke seg.

Må vi etterfølge slike. Den veien er jo åpen for alle, og den kan man begynne å gå fra sin ungdom av.