Gi aldri opp!

Det ligger nært til oss, både ungdom og eldre, å ville gi opp når det kommer forhold i livet hvor troen settes på prøve, når Ordet skal gjennomføres og gjøre en virkning i oss. Nettopp i slike forhold er vår motstanders store mål at maktesløshet, motløshet og bekymring kommer inn, slik at kamplysten lammes. «Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.» Ord. 17, 22. Motløshetens ånd er ikke fra Gud, og når den får feste i vårt liv tar den margen fra benene, det finnes ikke kraft til å kjempe mot anklageren. Men «Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» 2. Tim. 1, 7.

Jesus kjempet selv i sine lidelser, med «sterkt skrik og tårer» og bar frem bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. «… og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Hebr. 5, 7. Å ha denne Jesu nød i forholdene handler ikke om hvordan prøvelsene ville ramme mitt eget liv, rykte, det jeg eier og har – eller muligheter i denne verden. Det er en nød for å ikke gi etter for min egen vilje eller begjær i fristelsens stund!

Her ligger min mulighet, så radikalt avgjørende at den påvirker alt i livet, til min siste dag.

Velger jeg å lide med ham skal jeg også herliggjøres med ham! Rom. 8, 17. Finnes det noe som kan gi en større glede i livet, enn visshet om at jeg herliggjøres med ham i mine daglige forhold?

La oss aldri gå trette i denne kampen, men holde ut og alltid velge det gode etter Hans virkninger «… for vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.» Gal. 6, 9. Når vi bærer dette håpets glede med oss i striden, faste i troen på at vi dannes og helliggjøres når vi lider med ham – vil motløsheten og de tunge tankene miste all makt i våre liv for alltid!