Et bevisst arbeid på min frelse

«Derfor, mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær på deres frelse med frykt og beven;» .

Det å arbeide på sin frelse er noe man gjør helt bevisst. Vi må være lydige mot ordet slik at dette får skapt noe helt nytt i oss.

«Vet dere ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således for at dere kan vinne den! Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været, men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» .

Her ser vi hvordan Paulus hadde det. Han løp som om bare en vant seiersprisen. Det var ikke et uvisst liv han levde, men han arbeidet mer enn alle ved Guds nåde. . Han var grepet av Jesus Kristus og aktet i sannhet alt for tap for å vinne ham. Kunnskapen om Kristus Jesus som var hans Herre var så meget mere verd enn det han hadde i denne verden; hans egen kunnskap og storhet etter kjødet. Han aktet det for skarn for å vinne Kristus. .

Her må jeg prøve meg selv: Har jeg det slik Paulus hadde det? Akter jeg alt jeg har som er stort for meg i denne verden for tap og skarn, min ære, min vilje og det jeg kan og vil? Benytter jeg de dagene jeg har til å arbeide på min frelse slik at jeg kan få lære å kjenne ham? «Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne!» .

«La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.» . Dette livet i fornedrelsen levde Jesus hver dag. Skal jeg bli en tjener som kan være andre til sann hjelp må jeg selv komme inn i dette livet der jeg fornedrer meg selv. Er jeg tjener har jeg ikke store tanker om meg selv, men gjør min gjerning for Gud. Det er han som virker i oss slik at vi kan virke til hans velbehag. . Min egen ros er da helt utelukket.

La oss gi ham æren og takke ham for den nåde vi har fått i livet. . Vi har fått høre korsets ord som er løseord og vi kan med iver løpe på denne veien som går nedover i fornedrelsen. Der lærer vi ham å kjenne, ham som tilhører æren og makten i all evighet. Der får vi del i Jesu liv som skal stråle frem fra oss både nå og i all evighet. Lovet være Gud for et slikt kall!

Sivert Bolsønes