«Må jeg bevise: Du er god.»

«Må jeg bevise: Du er god.»

Slik synger vi så herlig i HV nr. 225, skrevet av Elihu Pedersen. Ja Gud er i sannhet god. Han lar alle ting samvirke meg til det beste. Rom. 8, 28. Han har ved Sønnen, min Herre Jesus Kristus, åpnet en vei slik at jeg alltid kan være glad og lykkelig og takknemlig. Hva søker vel menneskene ellers her i verden? Uansett hvor jeg er plassert på jorden, hvilken jobb jeg har eller hvilken tjeneste jeg har, så kan jeg fryde og glede meg over at mitt liv er blitt vendt fra mørket til lyset. Jeg kan fryde meg ved alle slags fristelser. Jeg kan fryde meg over hva Gud har gitt, og jeg kan fryde meg over hva han skal gi, for jeg har fått arvelodd blant dem som er helliget ved troen på Jesus Kristus. Jeg har fått tro på at det ved Kristus skal skapes et nytt menneske i meg, som er verdig til å sitte med ham på evige troner. Ap.gj. 26, 18. 1. Pet. 1, 6. Gal. 6, 15.

Ja, Gud har i sannhet bare vært uendelig god imot meg, men hvordan merker mine nærmeste rundt meg at jeg i sannhet har det slik? Hvis jeg virkelig er overbevist om Guds godhet, hvorfor merkes da den samme gamle hardheten og selvklokskapen fra meg?

Mine nærmeste kjenner svakhetene mine best, og det er de som lider under dem.

Hvis jeg vil bevise at Gud er god, at evangeliet er sant og at det også er åpent for de rundt meg, så må jeg bevise det ved mitt liv. Jeg må ta det på alvor, slik at mine nærmeste ikke stadig må lide under min natur og gamle tilbøyeligheter. Jeg må være våken og døde legemets gjerninger ved Ånden, slik at det blir slutt. Rom. 8, 13. På denne måten kan Guds natur i stedet vinne skikkelse i meg, og de rundt meg får merke Guds godhet – gjennom meg. De får vist for sine egne øyne at Gud kan gjøre mirakler. At Gud kan forvandle et så hardt og ynkelig menneske som meg til noe godt, noe guddommelig.

Ikke bare hjemme, men overalt på denne jorden hvor menneskene treffer meg, skal de bli presentert for det samme beviset. En lykkelig kristen, som er overmåte takknemlig for hvordan Gud har gjort det for ham. En som bare blir lykkeligere og lykkeligere når tiden og forholdene tar til, og møtet med hans Brudgom nærmer seg. Bare livet kan bevise dette.