Gud velbehagelig offer

Gud velbehagelig offer

«Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer – dette er eders åndelige gudstjeneste.» Rom. 12, 1. Dette skal være min hverdag. Hver dag skal bestå i at jeg, som jeg er, fremstiller mitt legeme og er et offer – dette er den åndelige gudstjeneste. Jeg må bruke mine krefter, min tid, ja, og kanskje mine penger, på å være et offer for de andre.

Så er det slik at Paulus ikke bare skriver at vi skal være et offer, men han skriver veldig klart: et Gud velbehagelig offer, altså et offer som er velbehagelig for Gud.

Skal vi få det godt her i verden, så må vi svare ja til vårt kall. Vi må bli frigjort fra synden, og så må vi tre inn i Guds tjeneste, Rom. 6, 22. Når jeg da er frigjort fra synden, må jeg komme meg inn i tjeneste for Gud, og jeg må tjene ham av hele mitt hjerte. Gjør jeg ikke dette, så faller jeg nok veldig snart tilbake til mine gamle syndevaner. Men går jeg inn i tjeneste for Gud med alt jeg har, så blir det frukt til helliggjørelse, og til slutt et evig liv!

Dette er det kall vi skal svare ja til – og la det bli et sant, ekte og høyt JA! Jeg må for alvor tre inn i tjeneste for ham for først da, og bare da, kan jeg bli et offer som er til velbehag for Gud. Da blir det slutt på å leve for mennesker.

«Taler jeg nå mennesker til vilje, eller Gud? Eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.» Gal. 1, 10.

Tjener jeg mennesker, så er jeg ikke Kristi tjener. Jeg kan ofre min tid, mine krefter og mine penger i store mengder – blir det ikke gjort for Gud, er det helt ubrukelig. Når jeg tjener Gud, vil jeg bare gjøre hans vilje: «Bare hans vilje å se og utføre heretter bli nå din kjepp og din stav.» HV 146.

I stedet for å tjene mennesker etter deres vilje, kan jeg heller frigjøres fra min bevisste synd, kaste meg inn i Guds tjeneste og arbeide sammen med ham. Og så kan jeg, gjennom hans virkninger, fremstille meg som et rettferdighetens våpen for Gud! Rom. 6, 13. Jeg må bli fri fra mennesker, så jeg kan ofre meg for dem slik som Gud vil: «Og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav seg selv først til Herren og til oss ved Guds vilje.» 2. Kor. 8, 5.

Alt jeg gjør, skal jeg gjøre for Gud. Bare hans vilje skal bety noe for meg. Hva mennesker mener og syns, er ubetydelig når Gud virker. La oss lyde Guds virkninger i tykt og i tynt. Om så menneskene rundt oss roser oss opp i skyene eller tråkker oss ned i gjørmen, så kan vi ta opp vårt kors, finne vårt liv og bli frelst – og så kan vi være lykkelige, for vi vet at det vi har gjort, har vært for ham.