En kongesinnet ånd

«Ja, Kristi Ånd er offerånd! Den viker ei tilbake selv i døden. En rettvis ånd! En kongesinnet ånd, som mottar fra Herrens hånd», skriver Aksel J. Smith i koret på sang i HV nr. 365.

Hva slags ånd er jeg i? Kristi ånd er offerånd. Det er en rettvis og kongesinnet ånd!

Det er mye som ikke passer, og det er mye som passer for meg, om jeg er i en rettvis, kongesinnet ånd.

Det passer ikke at jeg som skulle ha en kongesinnet ånd stadig er urolig for hvordan de andre tenker og snakker om meg, urolig for at jeg skal få den plass og ære jeg fortjener. Det passer at det er hvile i mitt indre, at jeg kan kjenne Hans dommer i eget liv. Det passer å ha en indre fred, glede og takknemlighet i dypet av hjertet, og i forholdet til de andre.

Det passer ikke at jeg som skulle ha en rettvis, kongesinnet ånd snakker rundt og lager partier, fordi jeg føler at jeg selv, eller mine nærmeste blir urettferdig behandlet. Det passer at jeg har bærekraft, at jeg kan la «andres ondskap utenfor mitt hjerte bli», som Aslaksen skriver i sangen. Det passer å være et hvetekorn som faller i jorden og dør. Joh. 12, 24.

Tiden går, og er jeg kommet midt i livet bør det være en ansporende utvikling i alt det gode. Min ånd bør vitne at jeg er evig ferdig med en hel masse av mine gamle laster som tilhører det gamle menneske, og at jeg nærer meg med åndelig, uforfalsket melk. 1. Pet. 2, 1- 2.

Peter skriver videre: «Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom». 1. Pet. 2, 9.

La oss tenke etter hvordan vi tar det og har det, helt innerst inne der inne, vi som er utvalgt, del av et kongelig presteskap, hans eiendomsfolk.

«For det er mange gjenstridige, som farer med tomt snakk og dårer folks hu.» Titus 1, 10. La det være langt borte fra oss. Det passer ikke som hans eiendomsfolk.

Det passer å prise Gud for de han har satt i menigheten, for at jeg kan fullkommengjøres til tjenestegjerningen, til Kristi legemes oppbyggelse.

La oss vandre verdig, i våre tanker og ord, for det høyhellige kall som vi er kalt med. Ef. 4, 1.