Fø mine lam — vokt mine får — fø mine får.

«Alles øyne vokte på deg, og du gir dem deres føde i sin tid. Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» Salm. 145, 15—16.

Det å få til livets opphold, og helst noe mere, er den «store sak» i verden, bade for mennesker og dyr. Og Gud sørger for dem, men ikke alle forstår at det er fra Herren det kornmer. De tror nærmere at det er dem selv og dem alene som sørger for det. Derfor er det ikke de mange som takker Gud for det de får, og de aller, aller fleste er høyst misfornøyd. Dette gjelder naturlig føde, og angående den sier Jesus: «Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne?» Matt. 6, 25. «Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» Vers 33.

Før Jesus fór opp til himmelen, hadde han omsorg for disiplenes ve og vel, og han ga Peter det oppdrag å fø lammene, vokte fårene og fø fårene. Når det gjaldt den naturlige føde, så tok Jesus det på seg selv, men her gjaldt det den åndelige føde, som disiplene skulle ha for å vokse opp til ham som er hode. Nu fikk Peter i oppdrag å gi disiplene denne mat og ha omsorg og tjenersinn, så de fikk det de trengte til vekst i ånden.

Hvor skulle Peter få den føde som han kunne gi til lammene og fårene? Han kunne jo gi dem Guds ord, og det gjorde han også, så det på en dag ble lagt 3 000 sjeler til menigheten.

Jesus sier: Jeg er livsens brød, og videre sier han: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen, om noen eter av dette brød, skal han leve evindelig, og det brød jeg vil gi, er mitt kjød som jeg vil gi for verdens liv.» Joh. 6, 48—51.

«Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag, for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.» Vers 55—56.

Dette er vår åndelige mat. Vi er jo født av Gud, født av Ånd, og skal vokse livets vekst, og må da ete og drikke, og det vi altså skal ete og drikke, er Jesu legeme og blod.

Dette kan vi jo vite, for det står skrevet, og vi kan tale om det som står skrevet, men det er ikke blitt mat før det blir gjort!

Når Ordet blir talt og man tror at det er sant, men ikke tror at det skal bli sant i en selv, da har man ikke ett av Jesu kjød. Dersom man derimot kommer til tro på at det skal bli sant i en selv, så har man ett av Jesu kjød.

Når man så haster med å gjøre det som man er kommet til tro på skal gjøres, da drikker man Jesu blod.

Dersom vi ikke får naturlig mat, dør vi omsider, for vår forkrenkelige kropp må ha mat for å leve. Dersom vi ikke spiser og drikker åndelig mat, så dør vi åndelig, og driver bort fra Gud og hans løfter.

Når vi altså i brødsbrytelsen bryter av det ene brød og eter det, så vidner vi om at vi tror Ordet skal leves, og vi skal være lydige. Og når vi drikker av kalken, så vidner vi at vi gjør hans vilje og er ham til behag, vi drikker hans blod.

Når dette er sant i oss, da har vi det evige liv i oss. Han er i oss, og vi i ham, og da kan vi fø lammene, vokte fårene og fø fårene. Det er Jesu løfter til alle frelste syndere, som slutter å synde. For en herlighet, han har ikke holdt noe tilbake, men gitt oss alt! Og når det blir så i vårt liv, da blir det som Peter sier: Man blir funnet til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse. 1. Pet. 1, 7.