Arbeide på sin frelse

Arbeide på sin frelse.

Å ha et arbeide med sin frelse, gjør at det en har fått av Gud ikke forfaller, men holdes vedlike og fornyes. Akkurat som når en steller med og verner om et hus, så drypper det ikke gjennom taket, og da trekker det ikke gjennom veggene. Det er et målbevisst og vedholdende arbeide som skal til for å kunne vinne frelse. 1. Tess. 5, 9.

Noah utførte et arbeide. I hellig frykt bygget han en ark, og den ble til frelse for ham og hele hans hus. David hadde et arbeide med å få sin sjel til å bli stille? og det lykkedes for ham. Salomo bygget et tempel for Gud, og det ble fylt med Herrens herlighet.

Vårt arbeide ligger på et høyere plan enn deres i den gamle pakt. Noah ble frelst fra vannet, men ikke fra sin menneskelige natur. David fikk sin sjel til å være stille, men vårt kall og mål er å få sjelen uttømt. Salomo bygget Herren et hus av sten og tre, i dette tok Gud bolig. I dag innrettes et tempel for Gud i vårt indre, og vi skal kunne si om vårt hjerte: «Her inne bor Gud». Da blir våre tanker, ord og gjerninger til velbehag for Gud.

Salme 19, 15: «La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn». David forener her sin og vår arbeidsoppgave i denne bønn. Som den Guds mann han var gikk han rett på i kampen og angrep der hvor alle de urolige tanker og følelser holder til, i sjelen. Og han oppnådde det velsignede resultat at det ble blikk stille.

I dag gir Gud nåde til et enda større verk. Det er å få hele sitt sjelsliv over i Kristi død. Guds ord er levende. Og den person gjøres levende som i sitt liv lar Ordet skille mellom sjel og ånd. På dette plan ligger arbeidet på vår frelse. Var det et herlig troens liv som David, ved sin kamp og sitt arbeide, kom til, så er det liv som vi ved Guds nåde kan komme inn i, langt rikere på herlighet.

Som en tenker i sin sjel, slik er en. Ordspr. 23, 7. Derfor må hele tankelivet renses ved Kristi død, så den fred som overgår all forstand, kan få bevare alle hjertets tanker. Når en slik rustet møter fristelser til vrede og til å tenke ondt, preller de da av? Ja, lovet være Gud! Det blir en ære å overse fornærmelser, og en sorg å tenke ondt, og munnens tale og hjertets tanker blir til velbehag for Gud.

Nu er vi midt oppe i det arbeide som består i å la Gud få tak i vår ånd, den han attrår med nidkjærhet. Men Gud tar ikke det han ikke får. Så lenge en lever et pent sjelisk liv, og sålenge man ikke vil la Guds ord kløve og skille, kommer ikke Gud til.

Arbeidet på vår frelse foregår ved at vi lar Guds ord gripe inn og kløve sjel og ånd. For Gud er den som virker i oss både til å ville og til å utrette. Derfor må vi ikke bare legge vekten på arbeide, men også på Guds virkninger.

En kan ta seg sammen og gjøre noe i den kraft en har i seg selv, men det blir trelldom og bare et skippertak. Men det en gjør i barnslig tillit og tro til Gud etter hans velsignede virkninger, gir fullkommen hvile og fred.

Noah kunne i hvile og fred se på sitt verk. David la seg til hvile med håp, etter å ha fullført sin gjerning. Har vårt arbeide på vår personlige frelse lykkes like fullkomment? Er det blitt et skille mellom sjel og ånd? Og er det daglig og vedvarende slik? Da skal vi også til slutt ha en frigjort ånd å overgi i Guds hender.