De fem store årlige stevner,

Ja, hva skal vi vel si? I en rund sum: Et veldig, underfullt Guds storverk på jorden! Et uovervinnelig, uimotståelig Guds skaperverk, sammenføyet og sammenvokset ved usynlige, guddommelige bånd, evigvarende bånd, ja, ved fullkommenhetens bånd, uten noen som helst innblanding av menneskeverk, uten sektnavn, uten penn og blekk og protokoller og uten paragrafer og medlemskort, uten såkalte prester eller pastorer og uten å søke etter penger.

Om den store religiøse mengde er blinde, og så usigelig langt borte at de ikke har noen sans for så store og herlige ting, så vil dog hver oppriktig og sannhetssøkende sjel se det, elske det, og følge etter i samme spor, ja i de spor som Jesus og hans store apostler har etterlatt seg.

Hovedinnholdet på møter og stevner, ja uavbrutt, er et jag etter alt det guddommelige vesen, etter samtlige Jesu Kristi dyder. Men det er ikke et trelldomsmessig jag eller et nytteløst jag. Lysten driver verket. Kjærligheten til dette liv gjør at det ikke er tungt eller trelldom. Den levende tro gjør at det ikke blir forgjeves, men at det tvert imot lykkes i stadig større grad. Ære være Gud! i tid og evighet. Tenk — at det virkelig lykkes, hele den religiøse verdens kolossale vantro og all deres spott til tross. — — —

Derfor drages vi mektig sammen til møter og stevner. Når det selvfølgelig kan være annerledes med enkelte personer, kommer dette just derav at de mangler den levende bibelske og apostoliske tro, Jesu Kristi tro, på at det skal lykkes. Og man kan jo endog mangle lyst og kjærlighet til dette innholdsrike vidunderlige, fremadskridende liv. —

En uavbrutt, inntrengende sann oppbyggelse, drevet av uskrømtet, uegennyttig kjærlighet til hverandre og av levende tro på at Gud selv vil la det lykkes i stadig dypere grad, ja — det er dessverre så å si enestående i denne onde verden, hvor nær sagt hvert menneske er gjennomsyret av en vantro ånd. Deres hovedinnstilling kan helt riktig uttrykkes ved de velkjente ord: «det nytter ikke —» «dette går aldri.» «Jeg har forsøkt, så den trelldommen er jeg heldigvis ferdig med.» Man er helt oppgitt når det gjelder ikke å synde, når det gjelder det fullkomne, som Skriften med tydelige ord lover og formaner til.

Tenk for et stort verk Gud da holder på med iblant oss. Intet under da at fremmøteprosenten er så ualminnelig stor, og over mektig lange strekninger. Hvert eneste stevne er ekstra velsignet og innholdsrikt, ja hvert stevne er så å si det beste som noensinne har vært! «Det er alle tiders stevne.» Og aldri ennu har jeg hørt (i løpet av 40 a 50 år) at noen av Herrens tjenere iblant oss har nevnt noe om at de har hatt for lite penger. Slikt noe er det ikke noe som heter iblant oss. Ære, ære ære! — — —

Og vekkelse, ja det er det hver gang, på hvert stevne, til og med på hvert barnestevne, hvor omtrent alle ufrelste blir frelst hver gang. Ja, det er ikke annet enn vekkelse. Det er vekkelse alt ihop! Ære være Gud og Lammet!

Menighetsordning, orden? Ja, Gud er en ordens Gud. Hvor han og hans Ånd får råde, der blir det ordning og orden, ikke en organisasjons høyst mangelfulle orden, men en levende organismes lovmessige, herlige orden, den orden som Livets Ånds lover i Kristus Jesus bringer, ved levende tro og brennende kjærlighet. Det går som smurt, av den gode grunn at det er smurt (salvet).

Som hver enkelts liv er skjult med Kristus i Gud, så er også Åndens ledelse og virksomhet, møtenes gang, de bånd som binder sammen, menighetsordningen osv. skjult for det naturlige øye.

Ordets tjenere, Åndens menn, sanne og gode hyrder fødes, næres, dannes og vokser frem i vår midte. Unge Guds menn reiser ut i evangeliets tjeneste, fulle av tro på seier og fremgang. Ære være Gud!

Virksomheten vokser i jevnt tiltagende tempo. Og også lydbåndene øker i betraktelig grad virksomheten. På den måten taler mange av brødrene uten å vite om det, uten å være tilstede, stadig vekk land og strand rundt. Lovet være Gud! også for dette.

All motstand forøker bare seieren og fremgangen, og virker i stor grad som annonser. Ære være Gud! også for den.

Ja, som skrevet står: «alle ting tjener dem til gode som elsker Gud . . .» Hvor herlig med denne levende tro på seier over all synd og over all motstand. Vanskeligheter, store vanskeligheter, ja på dem ser vi — ved Guds usigelige store nåde mot oss — med fryd, med lyst og mot. Nettopp fordi vi vet, og har erfaring for at han er med oss, og gir oss uavkortet seier.

Vårt motto er: Vanskeligheter og motstand er til for å overvinnes! Høylovet være Herren!

Og friheten — ikke til å synde, men — til å tjene hverandre med den nåde og kraft og de nådegaver som hvert enkelt lem har etter livets Ånds lover — den er meget stor, så stor at vi ikke noe sted hvor noen av oss har vært i denne verden, har sett eller hørt noe som tilnærmelsesvis kan sidestilles med den!!!

Og samtidig er det langt, langt fra lovløshet og uorden. Det finnes ingen som helst frihet til det onde, men full frihet til det gode. —

Evigheten blir ikke for lang til å prise Gud for all denne uutsigelige nåde og godhet mot oss, for dette herlige skaperverk i vårt indre! Ja, for det er der det foregår i den som tror det. — — —

Hjertelig takk for sist, og for alle ganger! Og vel møtt igjen, alle I troende og elskende, dyrebare venner, og alle som gjerne vil ha del i det samme!

Leve hver sann og helhjertet bror i Herren, hvem han enn er, og hvor han enn er i denne verden!

Eders takknemlige medbroder,