Jesus som veien

Jesus som veien.

Faderen drager til Jesus, og Esaias profeterer om Johannes og sier: Rydd i ørkenen vei for Herren! Es. 40, 3. Luk. 3, 4. Johannes døpte til syndenes forlatelse. Han ryddet veien slik at folket kunne motta Jesus. Det er et arbeide som også vi har.

Når vi ber noen å omvende seg, da blir det mange om og men for det mennesket. Vi må hjelpe vedkommende å få ryddet alt dette av veien, så han kan motta Jesus. Først må han jo komme til erkjennelse av sin synd, og ville omvende seg. Og Jesus sier: «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.»

«Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Luk. 14, 26—27. 33.

Her ser vi hva som binder menneskene og hindrer dem fra å komme til Jesus. Å rydde den veien til Jesus er et svært arbeide, og det er ytterst få som kommer til Jesus for å være hans disippel. De kommer for å få hjelp, men ikke for å følge ham.

Jesus sier: «Jeg er veien og sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh. 14, 6.

Her ser vi at Jesus er veien til Faderen. Det er den nye og levende vei han innvidde for oss inn i helligdommen, den som gikk igjennom forhenget, som er hans kjød. Hebr. 10, 19—20. Faderen fordømte synden i Jesu kjød. Rom. 8, 3. Veien til Faderen er veien til lyset, og lyset er dommen. Jesus kom etter kjødet av Davids ætt og lærte lydighet av det han led, og da han var fullendt, hadde hele guddommens fylde tatt legemlig bolig i ham. Hebr. 5, 7—9. Kol. 2, 9—10.

Jesus er veien og sannheten. Skal vi gå på den veien, må vi tåle sannheten — dommen — lyset. Det er veien til Faderen. Uten helliggjørelse skal ingen se Gud. For å komme til Jesus og gå veien til Faderen, må vi ha oppgitt alt og bli lem på Kristi legeme. Da er vi frigjort fra synden og trådt i rettferdighetens tjeneste. Rom. 6, 22.

«Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet! — — —.» 1. Kor. 6, 18. Når en synder, da går en ikke veien til Faderen; men erkjenner en sin synd, får en se Jesus som sonoffer. Når en synder, da har en gitt etter for synden i kjødet, og synden kommer ut av legemet. Men om en i fristelsens stund hører Åndens røst, da blir synden fordømt i kjødet. Der fødes ikke synd. Jak. 1, 15. Det blir seier. Da får en se Faderen.

De som er i Kristus, er frigjort fra syndens og dødens lov. Rom. 8, 2. De går fra lys til lys. De går på veien til Faderen. På den veien blir deres menneskelige natur belyst og dømt og hengitt i Kristi død. Den død bærer vi med oss i legemet, 2. Kor. 4, 10, for ingen kan se Gud og leve. Når dommen og døden får gjøre sin gjerning med var menneskenatur, får vi se Faderen. Vi får del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 4. Derfor kan ingen komme til Jesus og følge ham til Faderen uten at han hater sitt eget liv.

«For det er en Gud og en mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» 1. Tim. 2, 5—6.

Ingen kan komme til Faderen uten igjennom Jesus. Han er mellommann og har gitt seg som løsepenge for alle. Hvor stor synder et menneske enn er, så kan Jesus løse ham ut og gi ham rett til å bli Guds barn — rett til å gå til Faderen. En slik nyfrelst synder tåler ikke meget av Faderens lys; men Jesus er mellommann, han er veiens begynner og fullender. Han kan tildele den løskjøpte synder litt og litt av Faderens lys ettersom han kan tåle det. Og alt det som er i Kristus, kan vi komme til å få del i. Kol. 2, 2—3.

Jesus har satt seg ved Faderens høyre side. Hebr. 12, 2. Og den som skal sitte ved Jesu høyre eller venstre side, han har måttet tåle adskillig lys og dom i sine kjøds dager, og her er det stor forskjell på dem som er i Kristus, til å løpe mot lyset — Faderen. Derfor blir det også forskjell i oppstandelsen.

Bare de som har del i helliggjørelse, får se Gud. De er bruden — Guds bolig — som skal være hos menneskene. Åp. 21, 1—3. De tåler lyset fra Gud og Lammet. De blir igjen et mellomledd, og folkeslagene skal vandre i Stadens lys. Åp. 21, 22—24.

Gud skaper en ny himmel og en ny jord. Det er himmelske legemer, og det er jordiske legemer, og det er forskjell på herligheten. 1. Kor. 15, 40—44. Dette er om å gjøre for apostelen å gjøre klart for oss, likeså at det er det verk Gud får gjort i og med oss i våre kjøds dager som er det avgjørende.

Salig er den som har fått hjertets opplatte øyne og går på veien til Faderen. Den herlighet som skal åpenbares på ham, kan ikke forklares. Rom. 8, 18.