Herren gir ro rundt omkring.

2. Krøn. 15, 1—15. Da profeten talte Herrens ord til kong Asa og folket, tok de det til hjertet og omvendte seg. De utryddet avgudsbildene og oppreiste Herrens alter. Og med glede svor de Herren troskap av hele sitt hjerte. Med all sin vilje søkte de ham, og han lot seg finne av dem, og Herren ga dem ro rundt omkring.

Dette er skrevet oss til forbilde og formaning. Nu kan vi spørre: Hvorfor har ikke vi ro rundt omkring oss? Grunnen for det står her foran. Vi har ikke utryddet avgudene i livet! Om jeg f. eks. kjører lenger med rutebilen enn jeg har betalt for, kan folk komme til meg og uroe meg og si: du er en bedrager, og for meg selv må jeg erkjenne at pengene er min avgud. Søk Herren, så skal han gi deg ro rundt omkring deg. — Gjør jeg som de andre på arbeidsplassen — krever min rett — da kan arbeidskameratene komme til meg ved en passende anledning og uroe meg og si at du krever du også. Da må jeg se til å få utryddet avguden som krever, så Herren kan gi meg ro rundt omkring.

Eller kanskje jeg ikke har fulgt alle de fine Åndens lover som gjelder i brodersamfunnet, slik at jeg til stadighet går og kjenner på noe overfor brødrene — alle eller noen spesielle. Det er en viss engstelse tilstede for at nu kommer broder den eller broder den snart til meg med formaning eller lignende. Jeg har kanskje ikke åpent samfunn med enkelte, så det å være alene sammen med dem gjør meg urolig. Da må jeg snarest mulig vende meg til Herren, så skal han opplyse meg om avgudene (dersom jeg ikke vet om dem). Gjør jeg da kort prosess, skal Herren gi meg ro rundt omkring.

Det er velsignet å ha ro rundt omkring seg. Til dem som ikke har det slik, sier jeg: Utrydd avgudene — oppreis Herrens alter, så — —! God samvittighet. Hvile dag og natt. Ro i alt og med alle (fra var side). Herlige hvilested.