Mat i rette tid.

«Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» Luk. 12, 42—45.

Når Jesus kommer, så er det en liten skare på jorden av tro tjenere, som er opptatt på alle sine veier med å gi mat i rette tid. Disse er så dyrebare og verdifulle i Guds øyne at han skal sette dem over alt det han eier.

Herren var meget nøye med sine prester og tjenere i den gamle pakt. Ingen som hadde noe lyte, fikk trede nær for å frembære sin Guds mat, og ethvert offer de skulle frembringe, måtte også være lyteløst. Se 3. Mos. 21, 16—24 og 22, 17—25.

Ingen får heller i dag trede nær for å frembære sin Guds mat uten i renhet og oppriktighet. De som er kommet nær til, er kommet langt bort fra verden og de ting som er i verden. De er innvidd til høyhellig tjeneste. De mettes ved Herrens bord som han rikelig dekker for dem, endog like for deres fienders øyne. — Jesus hadde mat å ete som disiplene ikke kjente til, og denne mat er også temmelig ukjent i dag.

Skal vi kunne gi mat i rette tid, må vi være innvidd til denne tjeneste og være vårt kall og ansvar bevisst, så vi våker over anledningene. Herren vil da gi oss den nåde og visdom vi trenger, så sant vi forblir i hans nærhet i renhet og oppriktighet.

De fleste sørger vel for seg og sine når det gjelder det jordiske, og mat blir satt frem til bestemte tider. Men hvor ytterst få er det ikke som i sannhet forstår at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Matt. 4, 4. Jesus forklarer dette alvorlig og kraftig for jødene i Joh. 6, men de var ikke i stand til å fatte det. De tenkte bare på den naturlige mat.

Hva hjelper det om en propper i seg vitaminer så en spretter omkring som en viskelærsball, dersom en ikke spretter omkring etter Guds vilje? En krøpling er da bedre stilt, da han ikke har så mange anledninger å gjøre regnskap for. — De fleste roser seg av å være dyktige familieforsørgere, men sett i Guds lys og med evigheten for øye, så er det smått stell med det, dersom de ikke sørger for den åndelige næring. Morskjærligheten roses i høye toner, men den er ikke så meget verdt, dersom den ikke strekker seg lenger enn til kroppens velvære. Vår kropp går til grunne etter noen få år, selv om en pleier den etter alle kunstens regler, men vår ånd går en evighet i møte.

Elsker man sine barn i sannhet, så er man et forbillede for dem i alt det gode.

En lever da et gudhengivent liv, så en ved Guds nåde og miskunn kan komme dem til hjelp med den næring de trenger til sitt åndelige liv fra dag til dag, så de kan vokse til i alle Kristi dyder og bli sunne og sterke i troen. Med et levende håp i sitt hjerte, kan de da se lyst på fremtiden og få en rik inngang i Guds rike, hvor foreldrene får dem igjen som hederskrans.

Elias fikk mat i rette tid fra Herren, da han satt under gyvelbusken og ønsket seg døden. Styrket ved denne mat, gikk han firti dager og firti netter. 1. Kong. 19, 8. — Slik kjenner også vi oss styrket til vårt innvortes menneske på stevner og møter og i samvær med de hellige, når vi får den rette mat i rette tid. Må vi være opptatt med å gi hverandre den inntil Kristus kommer.