Menigheten - Kristi legeme

Menigheten — Kristi legeme.

1. Kor. 12, 27—30. «Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver etter sin del. Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. Er vel alle apostler? er vel alle profeter, er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger? har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?»

Så velsignet har Gud sammenføyet menigheten. Alle er blitt til virksomme lemmer om en er blitt våken for den nådegave som Gud har lagt ned i en. Du som har fått en nådegave, tjen med den som en god husholder! Tjen uten frykt i alle deler, løst fra mennesker, bare bundet av Ånden. Har du fått en nådegave som ikke syns noe, tjen da uten stans. La ikke Satan dåre deg, så du skal attrå en annen gave og gli ut av den faste stand og dermed så i kjødet, mene deg å være noe.

Guds nådegaver er mangfoldige, og derfor har Gud satt lemmene ettersom han ville. Som på det naturlige legeme, så også på det åndelige legeme, som er menigheten. Slike som mener seg å være noe, er allerede dåret. De prediker, leder og styrer slik at både unge og gamle faller i søvn, de mener seg å være alt. Må slike bli frelst fra å forholde brødrene deres rett til å tjene etter den nådegave som Gud har gitt dem. Gud er fullkommen, og det han har skapt, er også fullkomment. Må jeg i Kristi Ånd og etter Skriftens anvisninger tjene Gud og vokte menigheten, som han vant med sitt dyrebare blod. Jeg priser Gud for de brødre som har våknet opp for Guds virkninger i sitt hjerte, så menigheten kan bli tjent til oppbyggelse. Paulus viser en ypperlig vei.

Med broderlig hilsen,