Født påny.

«I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.» 1. Pet. 1, 23.

Likesom grantreet er i granfrøet, og far og mor i den befruktede eggcelle, slik er Gud tilstede i sin uforgjengelige sæd, som er hans ord. Det finnes ikke noe større under og mirakel enn dette at det går an å bli født på ny, med Gud til far.

Likesom vi ved den første fødsel fikk våre foreldres arveanlegg gjennom deres sæd, så får vi ved den annen fødsel våre arveanlegg fra Gud, gjennom hans sæd, som vi er gjenfødt ved. Etter å være født på ny, er det bare tid som skal til for at dette nyfødte barn vokser opp til en ungdom, og deretter til manns modenhet i Kristus.

Den nye skapning vokser ganske naturlig legemets vekst, opp til ham som er hodet, Kristus. De arveanlegg vi har fått fra vår himmelske Far, utvikles helt lovmessig ved at vi eter hvert ord som går ut fra hans munn til oss.

Som i det naturlige, så og i det åndelige — i vårt ansikts sved skal vi ete vårt brød. Her blir det en vekselvirkning. Vi arbeider for å få mat, og vi blir sultne ved å arbeide, og derved trenger vi mere mat. Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete, har også sin absolutte gyldighet i det åndelige. Mange har nok vært født påny, men er avgått ved døden av mangel på næring, da de ikke ville arbeide.

Ettersom den nye skapningen vokser til, så kan de som kjenner dens far, tydeligere og tydeligere se likheten. Det står om Adam at han fikk en sønn i sin lignelse etter sitt bilde. 1. Mos. 5, 3. Hver gang et menneske blir født påny, kan det samme sies om Gud. Jesus, som sønn av Gud, kunne si: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» Joh. 14, 9. Har ikke også vi sett Gud i våre brødre? Jo, vi har. Men hvordan skal de kunne se likheten som ikke kjenner Gud? Det er de som ikke har sett Gud, men som har oppgjort seg en mening om hvordan han ser ut, som så ofte tar anstøt av en bror, nettopp på det område hvor likheten med hans himmelske Far trer klarest frem.

Det er av avgjørende betydning å forstå hva uttrykket født påny innebærer, og hva en ny fødsel gir oss. «Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning: det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt.» 2. Kor. 5, 17. Det gamle var vrede, misunnelse, baktalelse, havesyke osv. Det nye er mildhet, godhet, tålmodighet, gavmildhet, ydmykhet osv. Den gamle skapningen henger på korset, og den nye får fritt utfolde seg etter sitt indre vesen. Er det noe rart at det blir fred og glede, og at vi elsker det kors som har hjulpet oss av med det gamle, og at vi priser Gud for det nye han har skapt? Vi kan ikke skape noe nytt, men vi kan oppfylle betingelsene for vekst i det som Gud har skapt. Det er Guds sak å skape, gi liv og vekst, det kan intet menneske gjøre. Men det er vår sak å oppfylle betingelsene for at Gud kan gjøre dette. Når det gjelder frelse, gjør han intet uten ved vårt samarbeide og medvirken. Ingen kan gjøre seg fortjent, eller arbeide seg til arverett, når det gjelder et jordisk kongerike, det må man fødes til. På samme måte er det i Guds rike, kun hans barn er arvinger. Han godtar ingen andre som sine barn enn de som er gjenfødt ved hans egen uforgjengelige sæd. Disse nye skapninger, tilblitt ved hans sæd, og derfor en del av ham selv, er det som skal arve hans rike.

For et herlig syn det blir når Jesus står midt i kretsen av 144 000 medbrødre, og de alle kan si med Jesus: «Den som har sett meg, har sett min Fader.» De kunne si det mens de var i en verden som lå i det onde, og derfor kan de si det i evigheten. De var alle brødre, for de var tilblitt ved den samme sæd og derfor var de alle et bilde av Gud, hver etter sin del.