Synde-legemet skal bli til intet.

«Da vi jo vet dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham forat syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden.» Rom. 6, 6.

Synde-legemet er synden i oss, den som vi ikke vet om; men den skal bli til intet, og da må den frem for vår bevissthet, så den kan dødes ved Ånden. Rom. 8, 13.

En må komme til erkjennelse av den sannhet at det er en selv som fortsatt skal renses og lutres og helliggjøres, og da må det en skal renses fra, komme frem og erkjennes. Den gren som bærer frukt, renser han. Han kan jo ikke rense den som ikke bærer frukt, for den vil ikke erkjenne det som skal renses bort, og derfor blir det ingen frukt.

Her er det mange som uten å vite det stopper opp i sitt guds-liv, fordi de holder på sin rett som menneske og skjønner ikke at det skal komme frem et Guds-menneske.

Vel vet jeg intet med meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer meg er Herren. 1. Kor. 4, 4. Når en ikke vet noe med seg selv, og allikevel erkjenner at dermed er jeg ikke rettferdiggjort, da kan Herren kaste sitt lys inn. Lyset dømmer det som er synd, og da kan det dødes ved Ånden. Når en derimot forsvarer syndelegemets gjerning, så er det ikke Ånden som leder, men naturen i mennesket, og alt hva et menneske har, gir det for sitt liv. Job. 2, 4. Man forsøker å berge sitt liv, og ser ikke synden som er skjult tilstede.

I Skriften finnes mange eksempler på det. Jesus sier: Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre? Joh. 5, 44. Man har ikke forstått at man har tatt ære av de andre, og da blir det som i Rom. 7, 17: Men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Det er syndelegemet som skal bli til intet, og inntil det erkjennes, står det som et stengsel for å få troen, og den må man ha for å tekkes Gud.

Jesus sa videre at vi skulle tilgi vår bror sytti ganger syv ganger når han syndet mot oss. Da sier mennesket: «Skal jeg ikke ha noen rett da, er det bare «han» som skal ha rett?» Her stenger syndelegemet veien for lydighet mot Guds ord, inntil erkjennelsen kommer, og lyset og dommen forteller at man har stridt imot Gud.

Vår rett er å miste livet, å lide urett og tåle ondt for Jesu navns skyld, og den retten skal ingen ta ifra oss. Han skal skynde seg å skaffe oss rett, de som roper til ham dag og natt.

Hva har vi så å gjøre når noen baktaler oss, forbanner oss, hater og forfølger oss? Da må vi av hjertet tilgi dem! Hva skjer så? Våre øyne opplates, og vi får se de andre på en helt annen måte. Før følte vi oss under, nu er vi kommet over. Før kjempet vi for å redde vårt eget liv fra å gå under, nu står vi med fast grunn under føttene. Nu kan du rekke den som hater deg, en hjelpende hånd, og nu kan du gå to mil med den som ville tvinge deg til å gå én mil med seg.

Nu skjønner du at din rett er hos Herren, og at du er en gren som bærer frukt og som han renser forat den skal bære mere frukt.

Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. Joh. 14, 21. Det er denne åpenbarelse vi må ha, forat Jesus kan vise oss det som er skjult i oss av all slags synd.

Må Gud miskunne seg over alle som har tatt imot sannheten, til å elske den av hele sitt hjerte.