Mine får hører min røst

Mine får hører min røst,

og jeg kjenner dem, og de følger meg. Joh. 10, 27. — Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! For når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.

Det er mennesker som vi ber for at de må bli frelst, og det kan se ut som det tar uforholdsmessig lang tid før Gud får drevet dem til omvendelse. Men er de av hans får, så vil de komme til å høre hans røst. Hans røst, det kan være hans røst talt gjennom deg og meg. Hvordan skal da hyrden få tale til sine får så de hører hans røst gjennom oss? — Jo, ved at vi gir akt på oss selv og på læren, og holder ved med det, så skal både vi selv bli frelst og de som hører oss. Det vil si at hyrdens røst må bli så klar i oss at hans får tydelig kan skjelne hans røst — Kristi tale og ord til den som enda står utenfor. Stemmen er gjerne enda noe grumset og uklar p. gr. a. mitt jeg som stenger for hans klare røst. — Men nu vet jeg ifølge Guds ord, at blir jeg ved med å gi akt på meg selv og på læren, så fjernes grumset etterhvert, og hans klare tale kommer frem, og hans får vil kjenne hyrdens røst.

Vi hustruer har fått løfte på å vinne våre menn for Kristus når de får se vår rene ferd i frykt. Når vi strekker oss ut etter dette bud, og således gir akt på oss selv og på læren, så vil hyrdens røst etterhvert lyde klarere ut fra våre liv. Det blir den rette klangen. Ettersom vi underordner oss under våre menn i en stille og saktmodig ånd, så åpnes etterhvert den ufrelste manns hjerte og øre. Han hører klangen som blir mer og mer ekte etter hvert, og er han av Herren utvalgt til får, så kommer han.

Det er enkelt og greit ettersom en som hustru får smak på underordnelsen og at den er en kolossal fordel. Når da Gud samtidig gir større nød for mannens frelse, så må det da bare bli et spørsmål om tid før omvendelsen hos mannen finner sted.

Gud være lovet for lyset han lar skinne i menigheten. Han skal la det lykkes.