Det behaget Herren å knuse ham

Det behaget Herren å knuse ham,

står det om Jesus. Es. 53, 10. Det behaget Gud fordi det var nødvendig, det måtte til for at Satan skulle bli knust, slik som det var lovet. 1. Mos. 3, 15. Dette er en hemmelighet, en dårskap for denne verdens vise og forstandige, men for de umyndige, de som intet er i seg selv, åpenbarer Gud det ved sin ånd. Ved at Jesus i ubetinget lydighet lot Faderen knuse og tilintetgjøre det menneskelige i seg, ble Satans makt brutt i et menneske av kjøtt og blod. Han var alltid lydig, like inntil døden, og derved ble han seierherre for tid og evighet, og kom hjem til Faderen igjen. Men dette skjedde for å bane en vei for oss, så mange som er kalt og utvalgt til å følge ham etter for å nå samme mål. Også vi må inn på den samme vei — la oss knuse av Gud på samme måte, om Satan skal bli knust også for vårt vedkommende. Derfor tar all Guds førelse med oss sikte på ett mål: å knuse og tilintetgjøre vårt selvliv, vårt onde jeg. Dette må vi ha for øye når vi kommer opp i allehånde prøver og fristes til å synes at vi får hård medfart. Sålenge det fins en gnist igjen av forfengelighet, æresyke eller egenrettferdighet osv. i oss, har Satan et kontaktpunkt, og kan ved given anledning puste til og få det til å flamme opp en ild som brenner i vårt indre. Derfor må alt sådant stoff i oss knuses, forat vi skal komme i ubrutt samfunn med Gud, bli barmhjertig og kjærlig som han, og komme inn til hans hvile. Bli derfor ikke forsagt hva som enn rammer deg, selv om det ser uforståelig ut.

Se på Job som var rettskaffen og gudfryktig og helhjertet. Heller ikke han forstod Herrens handlemåte med seg da ulykkene veltet inn over ham, men han tok det med stort tålmod og hengivenhet i Gud. Dog ble det for hårdt for ham da hans venner trodde at ulykkene var straff for hans synd. Da begynte han å forsvare seg og sa mange bitre ord. Men han holdt dog under alt fast ved Herren, og resultatet ble en dypere knusning, slik at han tilslutt gav Gud rett og tok sine ord tilbake. Ja, da måtte han endog be for dem som hadde lastet og anklaget ham, for Gud ville bare høre Jobs bønner for disse. Da gjorde Herren ende på Jobs ulykke og øket alt det han hadde hatt, til det dobbelte. Og Satan hadde intet mer å si: han var slagen og knust for all tid for Jobs vedkommende. Jobs historie er et velsignet billede for oss på det liv vi er kalt til, en bok full av trøst på trengselens dag.