Veien innad.

Esaias 65, 2. «Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, etter sine egne tanker.»

Alt omkring oss trekker tankene utad. Vi tenker som så at hvis vi bare kan få det og det, eller komme hit eller dit, da vil det straks bli bedre, men vi legger merke til at våre tankers vei er ikke veien innad. Dette er jo nettopp Satans spill med oss. Han vil ikke at våre tanker skal vende seg innad, derfor maler han det ytre så fagert og forlokkende. Hvor velsignet det blir når vi får våre øyne opp for veien som fører oss innover i oss selv, så vi kan bli sønderbrutte! Kap. 66, 2. Han vil se til den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over hans ord. Satan vil underholde oss på sin måte så vi ikke ser at vi er elendige, eller at vi må sønderbrytes og bli forferdet over Guds ord. Men det er jo just denne vei som går innad, som fører til livet.

Særlig vi som er unge har lett for å følge våre egne tankers vei, hvorom det står: «den er ikke god.» Det hjelper ikke hvor godt vi enn lever, når ikke Gud ser til oss.

Og når Gud ser til dem med en sønderbrutt ånd, gjelder det på liv og død at vi blir elendige i oss selv, og blir forferdet over hvor dypt Guds ord strekker seg.

Når vi så gir avkall på alle disse ytre tankebygningene våre, og istedet vender oss innad, da skal våre øyne skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land. Kap. 33, 17.

Våre medmennesker, som vi før hadde så omsorg for og var så opptatt med, blir nu for oss langt mere dyrebare, og vår omsorg vil nu strekke seg langt dypere, just fordi at Gud ser til oss og viser oss vår egen fattigdom og våre egne tankers udugelighet.

La oss da begynne å bygge på denne grunnvoll fra denne stund. Gud være lovet for at det går an.