Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

«Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer.» Pred. 7, 5. «Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.» Ordspr. 12, 1. «De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo i landet.» Ordspr. 10, 30.

«Visdommen er strålende og uvisnelig; den er lett å se for dem som elsker den, den finnes av dem som søker den.» Visd. bok 6, 13. «Alt det som er skjult, og alt det som er åpenbart, har jeg lært å kjenne; visdommen, som kunstferdig virker alle ting, har lært mig det. For i den er en ånd som er forstandig, hellig, ene i sitt slag, mangfoldig, fin, lettbevegelig, klar, ren, lys, ukrenkelig, glad i det gode, skarp, virkende, velgjørende, menneskekjærlig, fast, sikker, ubekymret, en som makter alt, våker over alt, og trenger gjennem alle de forstandige, rene og fineste ånder. For visdommen er mere bevegelig enn all bevegelse, den går inn i og trenger igjennem alle ting ved sin renhet.» Visd. bok 7, 21 og flg. Om du vil komme i besiddelse av denne ånd, så skal den møte dig på dørterskelen. Om du lyder den, skal den berede og danne dig, men er du ulydig, da skal den forlate dig. Den bereder Guds hellige fra slekt til slekt.

Guds Ånd er ikke avhengig av inngrodde skikker og ceremonier, for den er lettbevegelig, og den gjør dem lettbevegelig som dannes av den. Visdommen er den som skal regjere evindelig. Vil vi derfor komme i besiddelse av den verdighet å få regjere med ham, så får vi også bli delaktig i visdommen. Kristus er Guds visdom. Det verk som er utfoldet i Kristus, er Guds visdom. Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. Men i Kristus er ikke bare visdoms begynnelse; nei, i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult. I ham bor hele guddommens fylde legemlig. Guddommens fylde er Ånden som er mektig til å veilede oss til all sannhet, og sannhetens fylde er Kristus, men Kristus og Faderen er ett. Kristus er midleren mellem Gud og mennesket, derfor kalles han også «veien». Faderen er ikke «veien». Gud er én, men midleren er ikke éns. Om vi tenker oss en ung gutt som skal gå igjennem skolen fra først til sist for å bli professor, så er jo ikke alle hans lærere éns, men professoren er én. Dette billede var nok ikke så fullkomment, men det kan dog lede til forståelse. Således heter det også at ingen kan komme til Sønnen — uten Faderen får draget ham; men den som lærer av Faderen, kommer til Sønnen. Den unge gutt ser først på professoren og setter professorstillingen som mål. Dernest begynner han å gå gradene hos de forskjellige lærere. Sønnen er veien til Faderen. Han er læreren til rettferdighet. Ingen kan komme til Faderen uten ved Sønnen. Den som fornekter Sønnen, fornekter også Faderen. Kristus lærer oss trin for trin. Vi har adgang gjennem forhenget, det er hans kjød. Vi må dø med ham. Den som stjal, hengir denne begjærlighet i døden. Den forfengelige hengir sig i døden. Tobakkens begjærlighet i døden. Drukkenskaps og dovenskaps begjærlighet i døden. På denne måte blir vi dannet til å ligne ham i hans død. Fil. 3.

Trellen ber om tilgivelse og tilgivelse i det uendelige. Men vi derimot ber Gud om kraft til å døde den begjærlighet som er årsak i synden. Derved hengis vi stedse i døden forat Jesu liv kan åpenbares i vårt dødelige kjød.

Dette er inngangen gjennem hans kjød. Hvor mange har lyst til å gå igjennem her? Kjød og blod arver nok ikke Guds rike, for her kan ikke kjødets sans få pusterum. Røsten: Spar dig selv! er alltid av djevelen.

Paulus sa med tårer i øinene at de fleste var fiender av Kristi kors. La oss alltid forbli i den lærdom som fører til gudsfrykt, for dette er Kristi lære.

Vi kjenner herefter ingen efter kjødet, men efter ånden. De som er kjødelige, kan ikke tekkes Gud, og da kan de selvfølgelig ikke tekkes oss. Derfor søker vi ikke å tekkes mennesker og få deres dakapo, likesom verden, men søker Guds ære, og så får vår ære være verdens hån og spott. Skriv snart igjen, for det er gildt å høre fra dig hvordan det går.