Vitnesbyrdets telt

Vidnesbyrdets telt.

Du skal reise tabernaklet på den rette måten, således som det blev vist dig på fjellet. 2. mos. 26, 30.

Som de i den første pakt reiste vidnesbyrdets telt og var nøie med alle dets detaljer, så skal også vi reise oss et vidnesbyrdets telt.

Det å være arbeider i menigheten er en vanskelig gjerning. Moses blev i ung alder uttatt til fører for Israel; men han var ringe i sine egne øine, så Gud måtte bruke kraftige tegn og sa: Gå nu du, og jeg vil være med din munn og lære dig hvad du skal tale. Så tok Moses Guds stav i sin hånd og drog avsted. 2. Mos. 4, 12, 20.

Han reiste det første telt, som var jordisk, men som var et billede på det fullkomne. Her opbevartes arken og lovtavlene, og over disse var nådestolen. Arons stav som hadde blomstret, var også her. At arken var hos dem, var et vidne om Herrens nærvær; derfor da Eli fikk budskap om at arken var tatt, falt han død om. 1. Sam. 4, 17. 18. Legemet er vårt vidnesbyrds telt. Hjertet er arken hvor Gud skriver sine lover og bud, og over disse hviler Guds nåde med hjelp til å vandre derefter. Staven er Guds vilje og ledelse i vårt liv.

Som Mose telt bestod av det hellige og allerhelligste, så består vårt telt av kjød og ånd. Når hjertet blir fylt av Ånden, har vårt telt fått sin helligdom, og vi er helliget til kjødets renhet. Heb. 9, 13. 14. Ved fortsatt å bli styrket med kraft, ved hans ånd, i vårt innvortes menneske, skal det kjød som er helliget — adskilt fra å begå synder, stadig hengis i døden så vi mer og mer helliggjøres i alt, så vår ferd blir hellig. Efes. 3, 16. 1. Pet. 1, 15. 16.

Synden skal aldri mere herske i vårt dødelige legeme. Rom. 6, 12.

Det forreste telt, kjødet, går tilgrunne, og veien åpenbares til helligdommen. Heb. 9, 8.

Jesus reiste det første fullkomne telt. Guds stav ledet ham helt inn i helligdommen, som er selve himmelen, ved en evig ånd, idet han brøt helt ned det forreste telt og blev forvandlet til vårt forbillede. Heb. 9, 11. 24.

Paulus blev et eksempel. Der i teltet var staven virksom så han lærte å undertvinge sitt legeme og blev funnet å vandre verdig i alt. Hans samvittighets vidnesbyrd var at han hadde vandret i verden i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom. 2. Kor. 1, 12. Derfor sa han med frimodighet: «Følg mig».

I teltet fikk han en disippeltunge så han styrket den trette med sine ord, og det var en fylde av velsignelse i hans tale.

All livsbetingelse ligger i å dø; derfor er vi levedyktige såfremt vi bærer Jesu død med oss i legemet. Da spirer livet, og vi bærer moden frukt, vi åpenbarer Jesu liv i vårt dødelige kjød. 2. Kor. 4, 10. 11. Gud gir disippeltunger alt efter vår skjulte troskap i ånden, og det virker til velsignelse i menigheten.

All annen forkynnelse blir opslukt av disse disippeltunger, for den er ikke spiret frem ved Kristi død. Korah og Datan mente sig også å være noget. De sa: «Nu får det være nok; hele menigheten er hellig, alle sammen». 4. Mos. 16, 3. Men livet hadde ikke spiret frem foran deres vidnesbyrd, lystene var levende, så de blev opslukt av døden. Da sa Moses, forat det skulde bli fred, at de skulde ta en stav fra hver stamme og skrive høvdingens navn på staven og legge den foran vidnesbyrdet. Da Moses neste dag kom til vidnesbyrdets telt, hadde Arons stav spiret og blomstret, ja fått modne mandler. Dette være oss til lærdom. Hører vi ikke idag: «Alle er vi hellige, alle er vi av Guds menighet». Dog er der åpenbare synder som blomstrer i forsamlingene. Hvad skjer? Hvad vil komme? Jo, en brå undergang over all ugudelighet. 1. Tess. 5, 3.

Moses forblev tro i teltet og blev meget saktmodig, men med Israel gikk det ille. De var ulydige og tok med sig «Moloks telt» og guden «Remfans stjerne», i stedet for vidnesbyrdets telt. De tilbad avgudene og lot sig lede av mørkets stjerne og blev ført rett i fangenskap. Ap. gj. 7, 43. 44.

Se hvor ille det går de fleste frelste idag. De blir ikke undervist om begynnelsesgrunnene på Guds vei, livet får ikke spire frem foran deres vidnesbyrd, så lever de sitt liv i selvvalgt dyrkelse til mettelse for kjødet, og de blir fiender av Kristi kors.

Vi må ha et navn i menigheten. På staven var skrevet et navn, og den som seirer, vil han gi en hvit sten og ett nytt navn skrevet på stenen. Åpb. 2, 17. Når vi har seier i livet, er vi selv rene og det blir rent omkring oss. Dette gir oss det nye navnet som er Kristi dyder.

Ingen kan stille krav om å bli aktet som eldste, eller at andre skal anse en for dette. Gud bruker i menigheten de som trofast lider ut i vidnesbyrdets telt, slik at kjødets lyst blir knust, så selvlivets blod sprenges over nådestolen syv ganger. 3. Mos. 16, 14. Så setter han to keruber til å vokte vårt hjerte og gir oss det vidnesbyrd som skal frem i menigheten. 2. Mos. 25, 18. 22. La oss høre godt efter så vi gjør alt efter Guds vilje. Da blir vårt vidnesbyrds telt reist på rette måten.