Den rettferdighet som fåes.

Paulus taler her om å finnes i ham med den rettferdighet som fåes ved troen på Kristus.

Det høres jo lettvint ut når man kan få en ting. Dog — for dens skyld måtte han akte alt sitt eget for skarn. V. 8.

Det er Guds rettferdighet som kan fåes. Om det svimler for dig, da kommer det av at du ikke tror. Det var med Guds rettferdighet Paulus fantes i Kristus. Denne hadde han fått ved troen på ham, uten lovgjerninger. Rom. 3, 21—22.

Guds rettferdighet er nu åpenbaret uten loven og profetene ved troen på Kristus. Denne kan vi altså personlig få i eie i vårt sinns ånd ved troen. Med dette som således er oss givet, er det vi finnes i ham. Dette er vårt bevisste liv i den Helligånd. Her kjenner vi ham og kraften av hans opstandelse og samfundet med hans lidelser, idet vi blir gjort lik med ham i hans død. V. 10.

Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. 1. Joh. 3, 6. Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennu i mørket. 1. Joh. 2, 9.

Ved den rettferdighet vi har fått av ham, er synden avsatt i alle skikkelser så langt vi kjenner den. For alt det som er født av Gud, seirer over verden. 1. Joh. 5, 4.

Guds rike er jo inneni oss, og består i rettferdighet, fred og glede i den Helligånd. Rom. 14, 17. Dette går vi altså gradvis inn i, idet vi ved troen optar Guds rettferdighet i vårt sinns ånd. Menneskeåndens delaktighet i rettferdighet i den Helligånd er ensbetydende med guddommelig natur. 2. Pet. 1, 4.