Prester for Gud

Prester for Gud.

Jesus kjøpte oss til Gud fra hver stamme og tunge og folk og ætt. Åp. 5, 9. Vi blir derved fremmede og utlendinger blandt vår egen slekt og venner efter kjødet, og får en annen slekt efter ånden, disse som gjør Guds vilje. Kristi ånd utskiller oss fra verden, for å danne oss som han vil.

Jesus har gjort oss til prester for Gud. Åp. 1, 6 og 5, 10. I motsetning hertil er prester for folket. Ezek. 44, 11—14. I våre dager er der også prester for folket, som er oplært til å tekkes menneskene og til å tjene dens religiøse behov. Men de tjener ikke Gud, og er ikke ham til behag. Derimot er der andre prester, som er for Gud, Ezek. 44, 15—16; med disse er vi beslektet, vi som nu er satt til prester for Gud for å tjene ham og vareta hans gjerninger. En prest betyr en slakter, og en Guds prest er altså en slakter for Gud. Er han ikke og kan han ikke slakte, så er han heller ingen brukelig prest for Gud.

De som blir disipler, kommer i lære og blir elev av Guds store fakultet, hvor prester oplæres og dyktiggjøres til tjeneste i Menigheten. Her går man inn i troens lydighet, og der får man se sin gamle, onde natur som alltid har levet og virket ut fra oss, men som nu ifølge vår pakt med Gud skal dødes. Vårt gamle menneske med alle dets lyster og begjæringer skal slaktes. Alt selvliv, all egenvilje, alle egne meninger er liv som skal avskjæres livsmuligheten, ved at vi ikke går med på nogen av deres krav. Vi ser herav at vi blir oplært til prester for Gud på oss selv. Vi oplæres til ikke å frykte døden efter kjødet, til ikke å være redd blod. Vi blir hårde som klippen, sterke som løven, og fordi denne Guds gjerning skjer på bekostning av oss selv efter kjødet, blir vi medfølende, barmhjertige, saktmodige og nådige overfor andre. Dette at det er vårt eget selvliv vi oplæres til å slakte, gir oss særlige evner som Gud bruker i vår tjeneste med andre, dette gjør oss til brukelige prester. Ingen skal tvinges, alt skjer efter frihetens lov. Jesus blev lignet med et lam som føres til slaktebenken, han oplot ikke sin munn. Es. 53, 7. Så blir det og med oss.

I verden er det en ære å bli oplært til prest for folket, «å være student.» I Guds rike ligger æren i virkelig å gå denne presteskole, å dra bjelken ut av eget øie. Utdannelsen ligger i å dra bjelken ut av eget øie. Vårt liv er skjult med Kristus i Gud. Vår ære er også skjult, men den er der såsant vi lever det skjulte liv. De utenfor ser ikke vår «duskelue,» for Kristi vanære dekker oss, men den er der og det er nok for oss. I dette liv har vi Guds løfter om at ætten skal bli tallrik, vi skal arve Abrahams velsignelse. Es. 48, 19. Gal. 3, 9.