Dere er ikke under loven, men under nåden

I er ikke under loven, men under nåden.

Når vi er blitt forlikt med Gud ved Kristus, er veien åpnet inn i nådens husholdning.

Jesus kom, og med ham kom nåden og sannheten. Men vi er kun under nåden så vidt vi har seier. For synden skal ikke herske over oss, sier Paulus; for vi er ikke under loven. Når vi da gjør synd, gjør vi overtredelse av loven og er således ikke under nåden.

Når man nu ikke tror muligheten av å leve et korsfestet liv med Kristus, da åpenbares det klart hvem som er under loven. For når loven ikke har tuktet oss til Kristus, har vi heller ikke fått del i det Kristus har bragt, nemlig: Rettferdiggjørelse av tro for alt som ikke kan skje ved loven.

Paulus sier i Gal. 5, 4 at de som vil rettferdiggjøres ved loven, er falt ut fra nåden. Men når vi vil la oss nøie med den rettferdighet som fåes ved loven, har vi ikke del i himlenes rike. Nogen tror å bli rettferdige uten gjerninger. Gud fri oss fra slike; for ikke lovens hørere er rettferdige for Gud; men lovens gjørere skulde rettferdiggjøres. Rom. 2, 13. Herav sees at vi kun kan rettferdiggjøres ved å opfylle loven.

Å være under nåden vil da si å ta enhver tanke til fange i lydighet mot Kristus, før den har undfanget. Kristus fordømte synden i kjødet. Loven derimot trer i virksomhet når synden er utført.