Veien til Faderen.

Denne tro kræver lydighet (gjerning) — ellers dør den, og er ikke mere. En sjæl i denne tilstand bør særlig ha to ting for øiet: hørsomhet og troskap.

Min vandring i tro, fremad i helliggjørelse, er fra lys til lys, saa at syndelegemet som i naade ved troen er bundet i Kristi legeme paa korset, efterhvert blir tilintetgjort — samtidig som lyset, den guddommelig natur, tiltar. I denne tilstand sukker vi med os selv under byrden, og stunder til legemets forløsning, Rom. 7, 24 og 8, 23, 2 Kor. 5, 4, da vi for evig er færdig med det forkrænkelige. Men vort haab er fast — derfor beder vi med taalmod og glæde, idet vi blir dannet til at ligne Kristus i hans død. Vi dør saaledes stadig i skrøpelighet efter kjødet — men vi opstaar ogsaa i kraft, i samme mon, usynlig, ved troen, nu (legemets vekst), og synlig (i sin helhet) naar Kristus aabenbares.

Idet sjælen avdør fra loven som tugtemester, avdør den fra synden i egentlig forstand. Dette sker i et nu. Synd betegner en gjerning. At avdø fra at synde er ikke helliggjørelse. Helliggjørelsen begynder efterat jeg er frigjort fra synden. Rom. 6, 22. Den betegner dog en slags renselse. Se Joh. 15, 2 og 3. Forskjellen er at den, istedetfor at betegne renselse fra syndige gjerninger, betegner tilintetgjørelsen av syndens rot: syndelegemet, idet døden er virksom i sjælen ved troen, efterhvert som Gud aabenbarer sin kundskap og sit lys. Under dette synder jeg ikke, idet det syndige hengives i døden straks lyset kommer; det blir saaledes ikke virksomt mer (uten saa skulde ske ved fald [vantro]). Det har dog været der (i mig) hele tiden; men jeg har ikke hat noget kjendskap til det, hvorfor jeg heller ikke har hat synd derav (se Jak. 4, 17); ti lyset er loven, og synd er lovbrud. — Dette er hvad der staar i Joh. 1, 8: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da daarer vi os selv, og sandheten er ikke i os. Vi har synd, i den forstand at vi har syndelegemet — men at synde — at gjøre synd, det er noget andet! Der hvor jeg ikke har lys, Guds kundskap, er der altsaa mørkt, og i dette gjør jeg, uten at vite det, det som galt er. Disse gjerninger kaldes legemets gjerninger, Rom. 8, 13, som ikke virker fordømmende — i motsætning til kjødets gjerninger, som er synd — hvis sold er døden, Gal. 5, 19—21 og 1 Kor. 6, 9 og 10. Rom. 6, 23. — Men legemets gjerninger maa stedse dødes ved Aanden, hvis vi vil leve i Aanden, i en ren samvittighet; ti dersom dette ikke gjøres (at jeg gir dommen (lyset) medhold, Ps. 94, 15, naar Gud aabenbarer tingen for mig,) saa gaar den fra den stund av over til at bli kjødets gjerning, som er synd.

Den som taler foragtelig eller likegyldig om loven, git av Gud, er enten helt formørket (blind) eller besmittet av mørkets makter (nærsynt). Av disse sidste er der nu mange, levende i megen falsk (skadelig og fordærvende) frihet. Naar der er tale om frihet, saa kommer det an paa fra hvad! Fra det onde eller fra det gode? Fra synd eller fra retfærdighet? Fra daarskap eller fra visdom? Ikke al frihet er av det gode!!! Men frihet fra synden, fra alt som er ondt og unyttig, det er godt! Jeremias vidner om nogen som hadde gjort sig frie, sigende: Jeg vil ikke tjene. 2 kap. 20 og 31. Istedetfor at tjene i og til det gode, løp de sine egne veie, hit og dit, for at søke kjærlighet, d. v. s. for at faa sine lyster tilfredsstillet. Dette er den frihet de fleste har i vore dage! Fly den!!! Ti av lysten kommer fordærvelsen i verden. 2 Pet. 1, 4. Ta du derimot i alle dele dit kors op og følg din Herre og Mester, idet du opgir og forlater alt, fornegter dig selv, undertvinger dit legeme, og er nøisom og avholdende i alt, 1 Kor. 9, 25—27, 1 Tim. 6, 6 — og du skal bli fri fra Satan og alle hans følgesvende med alle deres gjerninger i mørke og uforstand, daarskap og idel galskap — det er en velsignet frihet!!! Hver den som frygter Gud av hele sit hjerte skal naa denne frihet. Hvis saa ikke sker, er din «gudsfrygt» kun hykleri! Salig den som kjender til dette! Fra ham er kongejubel ikke langt borte; ti der er retfærd i hans hus! 4. Mos. 23, 21. Ps. 118, 15.

Der er kun banet én vei fra mørket til lyset, fra verden til Faderen, som er evig Gud — dette er korsets vei. Halleluja! Alt hvad i mig er priser Gud!