Det skal bli deg hardt å stampe mot brodden

Det skal bli dig hårdt å stampe mot brodden.

Sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig. Men også I skal vidne; for I har været med mig fra begynnelsen av. Johs. 15, 26 og 27.

Både Sannhetens Ånd og vi skal vidne om Jesus Kristus. For å kunne vidne om ham må vi kjenne ham. Hvorledes skal vi da lære å kjenne ham? Jo, derved at vi holder hans bud, som skrevet står: Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig. Men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. Joh. 14, 21.

Herav følger at Jesus ikke åpenbarer sig for andre enn de som holder hans bud.

Jesu bud blir holdt for å være et annet evangelium, og den Jesus som taler om bud, blir holdt for å være en annen Jesus. Og Jesu Ånd blir holdt for å være en annen Ånd. Jesu Kristi vidnesbyrd: Ånd, vann og blod eksisterer ikke.

Dette kommer av at man selv er glidd inn i en falsk fri ånd, hvor Jesu bud blir trældom, hans lære blir vranglære, og man får uten å vite det en annen ånd og en annen Jesus.

Det er ingen fare med den lærdom som fører til gudsfrykt. Men den Ånd og den lære som gir sig jordiske ting i vold, den er av Satan. Store huser, mange penger, mange folk, fete kall osv. Her kan man vente å finne Satan i en lysets engels skikkelse. Men han holder sig smukt borte der hvor Jesu Kristi bud, Jesu lidelsessamfund og et korsfestet kjød blir forkynt. Det er vel klart å forstå for ethvert normalt menneske. Satan liker: Spar dig selv.

Når vi da holder hans bud og gjør Guds vilje som er vår helliggjørelse, da vil Jesu person, hans Ånd og evangelium bli åpenbart for oss. Og når det blir åpenbart, da kan vi vidne om ham.

Jesus visste grangivelig at tider vilde komme for hans disipler, da de såkalte kristne var så langt borte i kjød og falsk frihet at de vilde forfølge Jesu Kristi budholdere (disipler). Derfor sier han: Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt.

De skal utstøte eder av synagogene. Ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.

Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen eller mig. De som optreder som forfølgere, kjenner altså hverken Sønnen eller Faderen. Og det kommer av at de farter om som budløse og kraftesløse. Derfor advarer de mot Jesu Kristi bud og han vidner. For det de har laget sammen, går istykker for dem. Og det er dog deres levebrød.

Men dette har jeg talt, sier Jesus, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det. Joh. 16, 1 og flg. Vi må altså huske på dette, for nu er timen kommet. «Guds Vei» blir spottet og motsagt, men lovløsheten heves til skyene.

Man kan aldri lære Faderen og Sønnen å kjenne innen et budløst evangelium. Å gjøre Guds vilje blir holdt for trældom. Du vil da vel ikke hjelpe Gud med frelsen, blir det sagt. Det skal jeg si er opdragelse for nyfrelste sjeler som knapt nok er kommet sig ut fra synden og verden. Slik forkynnelse fikk jeg høre i min åndelige barndom av folk som optrådte som predikanter og lærere. Men så blev de jo dyktige opdragere for mennesker som gled ut i falsk frihet.

Det er nok ikke uten grunn vi advarer mot Satan i lysets engels skikkelse. For vi har sett unge mennesker har kastet sig ut i synden formedelst falske læreres hykleri. Men vi ser også nu, når Jesu bud blir forkynt, hvor gudfryktige menneskene blir.

Apostelen Paulus fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til Guds ære. Rom. 1, 5. Men hvem har dette embede idag. Gå inn i statskirken, bedehus, pinseforsamlinger, frie forsamlinger eller hvor du vil, og du er ikke i stand til å finne noen som gjør en slik gjerning. Og skulde det tilfeldigvis komme en slik, så blir han tilropt: Predik Kristus, det du har fore er trældom osv. De har altså en Jesus som lever i falsk frihet, som de selv.

Ta op eders lære og liv til grundig revisjon; for I trenger til omvendelse alle I som arbeider imot Guds vidner med brever og advarsler og løgnaktige påstander. I kjenner ikke Faderen og Sønnen, derfor er I motstandere både av eders egen og andres frelse.