Bibeltime: Matteusevangeliet 22. - 23. time

Matt. 5, 33—37. Jak. 5, 12. 2. Kor. 1, 17—18. Åp. 14, 5.

Nytt eksempel på den kolossale forskjell mellem den gamle og den nye pakt. Den gamle pakt var svak, men sterk nok til å overbevise menneskene om at de var onde. Den nye pakt er så meget, meget strengere, men tilbyder også en tilsvarende veldig stor kraft til å holde den.

Den gamle pakts bud var at de ikke skulde sverge falsk. Når de sverget, måtte de passe på at det de sa var absolutt sant, og at de holdt sitt ord. Men den nye pakts lov er at vi aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen (Gud bevares! Gud bevare mig vel! Bevares vel! Bevares! Jøs bevars! (Jesus bevare oss) Jøs da!) eller ved jorden (Du store verden!) eller ved ens hode (Jeg skal vedde hodet mitt på — —) eller nogen annen ed. Ja, så streng er den nye pakts fullkomne lov, at vår tale skal være «ja, ja» eller «nei, nei» — d. v. s. som Jakob uttrykker det, at vårt ja skal være ja, og vårt nei skal være nei.

Et hvilket som helst tillegg til dette, for å forsikre at det vi nu sier er sant, er av det onde. Ja, det viser i tilfelle at vi i almindelighet lyver, og at vi ikke er til å stole på.

Så høit og hellig og ærefullt er vårt himmelske kall, at det er meningen at vi skal bli kjent som sådanne hvis ja er ja og hvis nei er nei. Har du sagt ja, da vet alle at det er slik. Dette er blandt annet det verdens lys som vi er kalt til å bli og være. Herlige og ærefulle kall!

Matt. 5, 38—41. 2. Mos. 21, 23—24. Atter igjen den kolossale forskjell på den gamle og den nye pakt. Før gjengjeldte man i rettferdighetens navn slag med slag, øie for øie og tann for tann.

Nu, derimot, skal man ikke gjengjelde med noget som helst slag, men — tvert imot — skal man, om man har fått et slag på det ene kinn, også vende det annet til, og ta imot et slag der også. Dette skal man gjøre når den annen er vred på en, og mener at man fortjener sådanne slag.

Dette skal ikke gjøres trældomsmessig, uten forståelse eller hensikt. Jeg skal representere Kristus, ikke unddra mig lidelse, vise at det går an å gjengjelde ondt med godt, at det går an fullt ut å overvinne sig selv og sine onde tilbøieligheter. Derved avlegges et veldig vidnesbyrd om seier, om at Gud formår å gjøre store ting med et menneske.

Den som slo, vil få tillit til mig. Det er sansynlig at jeg vinner ham. Jeg har sanket gloende kull på hans hode. Han vil aldri kunne glemme det. Jeg har æret Guds navn. Han vil fortelle det til andre så lenge han lever. Det kan ha uanede store følger.

Det var et utslag av kristendommens kjerne: Istedenfor å tenke på mig selv, tenkte jeg på den annens frelse, og på Guds navns ære. Jeg har opført mig som det sømmer sig for en himmelborger, som er høit ophøiet over denne verdens grus. Jeg har vist min overflod på godhet og herlighet, at jeg har så megen nytelse i vente, at det ikke spiller nogen rolle om jeg lider litt mere eller mindre her i denne verden.

Vil nogen føre sak med mig for å ta min kjortel, fordi han mener å ha rett til den, da skal jeg, som er så usigelig rik i Gud, ikke være så knuslete med en slik jordisk bagatell, men som en verdig Kristi representant med glede gi ham kappen også! Det er ånden i saken vi skal ha tak i. Den inneholder i denne sak to ting:

I. Vi har fått, og kommer alltid til å få, alt det vi trenger i denne verden, og derfor behøver vi ikke å være påholdende på vår rett. Vi er denne verdens lys derved at vi fullt ut beviser evangeliets makt til å gi oss full seier over oss selv, over selvsikkerheten. Vi skal ikke skikke oss lik med denne verden, den som er fullstendig besatt av selvsikkerhet.

II. Dernæst skal vi være opmerksomhet at ingen, med slangens list, får benytte av disse skriftsteder til egen vinning. De vilde i så tilfelle få grunn til å spotte det store og hellige navn som vi, ved å efterleve bergprekenen, skulle ære! Efter å ha narret oss, vilde de da skogg-le og si sine kamerater at de hadde lurt oss godt. Vi skal se til at vår godhet ikke blir spottet. Rom. 14, 16.

Overfor sådanne skal vi handle stikk mot disse skriftsteders bokstav; men vi er allikevel da i full harmoni med ånden i dem. Vi har da æret Gud ved å vise at evangeliet også har gitt oss sann visdom.

La oss ha tro til Gud! Han formår å gjøre store ting!